Induksjon er det å frembringe elektrisk strøm i en leder ved påvirkning fra magnetisme eller fra elektrisk strøm i en annen leder.

Elektromagnetisk induksjon er produksjon av en elektromotorisk spenning i en strømkrets ved forandring av den magnetiske fluksen gjennom strømkretsen. Dette kan skje for eksempel ved at en strømkrets roterer i et magnetfelt. Se figuren.

Elektromagnetisk induksjon har tallrike viktige anvendelser. Prinsippet utnyttes blant annet i elektriske generatorer, transformatorer, induktorer og antenner.

Elektrostatisk induksjon, også kalt elektrisk influens eller fordeling, er det å frembringe elektrisk ladning på overflaten av en leder ved påvirkning av et elektrostatisk felt.

Magnetisk induksjon, vanligvis kalt magnetisk flukstetthet, er en vektorstørrelse som gjerne betegnes med B, og er definert ut fra kraftvirkningen mellom et magnetisk felt og en strømførende leder. Kraften som virker på den strømførende lederen, er proporsjonal med B og med strømmen gjennom lederen, og står vinkelrett på begge disse størrelsene.

Den magnetiske induksjonen er lik produktet av den magnetiske feltstyrken, H, og permeabiliteten μ på stedet.

Som enhet for B brukes i SI-systemet tesla, symbol T. 1 tesla = 1 weber/m2 = 1 kg/(s2·ampere).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.