Mitraljøse

Anon. Begrenset gjenbruk

Mitraljøse, automatisk skytevåpen med høy skuddtakt, tett skuddstråle og stor presisjon. Allerede på 1300-tallet fantes såkalte orgelbøsser med opptil 144 piper, men først da bakladningssystemet og enhetspatronen var oppfunnet, fikk slike våpen militær betydning. Den automatiske, enkeltløpede mitraljøse ble oppfunnet 1884 av H. S. Maxim. Mitraljøsen monteres på affutasje, er luft- eller vannavkjølt, vekt 30–75 kg, kaliber 6,5–13 mm, skuddtakt 400–600 skudd/min, patrontilførsel fra bånd el.l. med opptil 250 patroner i båndet, virksom skuddvidde inntil 4000 m. Våpenet kan også skyte med indirekte retning. Luftvernmitraljøser har ofte dobbeltaffutasje eller firling.

Norge hadde tidligere Hotchkiss mitraljøse (luftkjølt), avløst av Coltmitraljøse vannkjølt, modell 1929, kaliber 7,62 mm. Norsk infanteri fikk siden to typer Browning luftkjølt mitraljøse, en lett M 1919 A4, kaliber 7,62 mm, og en tung, kaliber 12,7 mm. Den lette M 1919 A4 er erstattet med MG 3 (maskingevær) som i mitraljøseversjon monteres på en trefot. Den tunge mitraljøsen kan benyttes både mot markmål og mot luftmål ved skifte av affutasje. Tyngre mitraljøser hører med til væpningen i mange typer stridsvogner og fly.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.