Levekårsundersøkelser kartlegger gjerne en rekke forskjellige indikatorer (sosiale indikatorer) som gjelder slikt som helse, utdanning, arbeid, inntekt, boligsituasjon, familie og sosialt nettverk og egenskaper ved miljøet der man bor og arbeider. Samfunnsforskere og offentlige myndigheter bruker slike undersøkelser til å finne ut hvordan levekårene er i et land som helhet, og hvordan de varierer mellom områder, grupper og individer. I Norge har Statistisk sentralbyrå gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973.
Av spesiell interesse er sosial ulikhet i levekår, altså om dårlige levekår hoper seg opp i noen deler av befolkningen, slik at bestemte grupper og individer kommer dårlig ut på mange forskjellige indikatorer. Fattigdom kan være en viktig årsak til dårlige levekår.
Det finnes mange forskjellige måter å forstå og vurdere levekår på. I praksis må man velge ut noen indikatorer blant alle de forskjellige forholdene som har betydning når man skal gjennomføre levekårsundersøkelser. Det er ikke full enighet blant fagfolk om hvilke indikatorer man bør legge vekt på. Hva som er gode levekår og hva som er viktig og relevant for å vurdere levekår er normative spørsmål som det vil være ulike meninger om både blant eksperter og andre.
Det er gjort mange forsøk på å oppsummere funnene fra levekårsundersøkelser i en indeks. Det vil si en samlet vurdering av hvor gode levekårene er enten for hvert land som helhet, eller også for grupper og enkeltindivider. Human Delevopment Index (HDI) er et kjent eksempel.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.