lapping

Den vanligste metoden for lapping er nå å sy fast en lapp utenpå det partiet som skal dekkes. Barneklær blir typisk lappet på knærne, som buksa på bildet.
Lapping
Av .

Artikkelstart

Lapping er å sy et stykke stoff på eller erstatte deler av stoffet i et plagg med et nytt. Lapping kan gjøres for å reparere et hull, men kan også brukes for å skjule en flekk, forebygge slitasje på utsatte partier eller også som dekor.

Faktaboks

Etymologi

Lappe og lapping kommer av lapp, et mindre stykke av stoff, skinn, eller lignende, som kan brukes til å reparere tøy eller sko.

Lapping er mer alminnelig på barneklær enn til voksne, og mer akseptert på klær for manuelt arbeid og fritid, enn penere tøy til jobb. Enkelte plagg har lapper integrert som en del av plaggets design. Dette gjelder for eksempel strikkejakker og gensere, men også grovere vevde jakker i for eksempel tweed, med skinnlapp på albuen. Lapping kan utnyttes til dekorative arbeider, se patchwork.

Metode

Teknisk kan lapping gjøres på mange ulike måter. Det vanligste i dag er en applikert lapp sydd fast på rettsiden av plagget. Tidligere har innfelling vært det vanlige. Dette gir en mindre synlig reparasjon. En utfordring ved lapping – og da spesielt av kjøpte klær – er mangel på originalstoffet. Dette kan løses enten gjennom å finne et liknende stoff, et stoff som gir en heldig kontrast eller gjennom å flytte materiale fra et mindre viktig parti av plagget. Lapping kan dermed fordre en omsøm for å få materiale til reparasjonen.

Hvor vanskelig lapping er, avhenger blant annet av hvor på plagget skaden er. I nærheten av detaljer som knapphull, lommeklaffer, skjøter eller kanter blir arbeidet mer komplisert. Det samme gjelder på slitasjeutsatte partier.

Historie

Folkegranskeren Eilert Sundt skrev mye om husarbeid og husflid på midten av 1800-tallet, og også om reparasjon: «Det ansees for en stor skam for en kone at lade mand og børn gå med søndre klæder, og dette ser man derfor meget sjeldent». Godt vedlikehold av klær vitnet om en nøysom, dyktig husmor og kvinne. Uttrykket «hel og ren er største stasen», som han også siterer, henspiller på at det er mulig for en kvinne å gjøre familien velkledd gjennom hardt arbeid.

Sundt var opptatt av reparasjon fordi det bidro til mer klær å skifte mellom, og dermed økt mulighet for renslighet. Han legger vekt på at å reparere kan være vanskeligere enn å lage nytt. Å bevare plaggets form og bruksegenskaper var vesentlig, samtidig som reparasjonen skulle gjøres sterk og pen. For grovere arbeidsklær kunne enklere teknikker tas i bruk. Han forteller her om en gård i Sogn: «Arbeidsstrømperne blive her, som i alle bygder, gjerne bøtede med påsydde lapper af vadmel; at de blive tykke og stive, passer nok så godt til træskoene eller de stive lædersko.» Han omtaler den absolutt vanligste teknikken i dag, men i norske håndarbeidsbøker blir den ikke beskrevet før på 1970-tallet.

Den vanligste måten å lappe på i Sundts samtid var innfelt lapp. Denne teknikken var også den viktigste i opplæring i lapping og annen reparasjon på husmorskolene. For vevd vare beskriver håndarbeidsbøkene opptil elleve ulike teknikker. Den som nevnes hyppigst er lakenlapping, også kalt vanlig lapping: En lapp som er større enn hullet settes på retten og syes til med kastesting. Sårkanten på hullet brettes inn og syes til lappen på vrangen

På 1970-tallet ble de applikerte lappene svært populære i form av skinnlapper og ferdigkjøpte eller hjemmelagde lapper, ofte i avvikende mønster og farger. Mye av denne lappingen foregikk med symaskin, der lappen stikkes eller sikksakkes på, men broderi kunne også brukes i kombinasjon med lappingen. Den store lappegleden tilhører 1970-tallet og fortsetter ikke inn i tiårene etterpå, med noen unntak. Lapping av barneklær, jeans og slitte albuer på enkelte plagg er fortsatt vanlig. Lapping brukes også som del av en stil med vekt på det hjemmelagde, kreative eller alternative.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg