jeans

Jeans er populære plagg for begge kjønn og i de fleste aldersgrupper.
Jeans
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Jeans er en bukse av dobbeltvevd bomullstøy med hvitt garn i den ene retningen og indigofarget (blått) i den andre. Klesplagget har fem lommer og gylfåpning, sømmene er vanligvis doble og sydd med gul tråd. Sømmene er festet med små kobbernagler, spesielt i lommepartiene, for å unngå at tøyet rives opp ved bruk.

Faktaboks

Uttale
dʒi:nz
Etymologi
fra engelsk, flertallsform av jean, som betyr ‘bomullstøy’

Historie

Jeans var opprinnelig arbeidsbukser designet av Levi Strauss i forbindelse med gullrushet i San Francisco i 1850. Stoffet var opprinnelig seilduk, en type kanvas der sisalhamp eller hamp er den fiberen, han hadde tenkt å selge det til gullgraverne som teltduk. Men stoffet viste seg også å være egnet til slitesterke bukser for gullgravere. Gullgraverne puttet ofte steinprøver i lommene, det endte med at buksen spjæret. Derfor forsterket Strauss sømmene med solide kobbernagler som ble et av buksens kjennetegn. Arbeidsbuksen til Strauss kom etter hvert i stoffet denim, et slitesterkt indigoblått bomullsstoff, for seilduken var lite egnet til klær. Dette bomullsstoffet ble brukt til andre arbeidsplagg, som overaller. Betegnelsen kommer fra fransk serge de Nimes, det er et kypertvevet, diagonalt vevet stoff fra den franske byen Nimes. Dette stoffet er slitesterkt. Til stoffet bruker en både hvit og blå tråd i veven. Den blå tråden er ikke gjennomfarget og blir buksen slitt, så kommer det hvite frem.

Jeans ble et moteplagg for ungdom på midten av 1950-tallet. Buksene ble blant annet popularisert gjennom filmer som Rebel Without a Cause med James Dean og ble symbol på ungdomsopprør. Men da de skulle presenteres for norske kunder på begynnelsen av tiåret syntes mange at ordet jeans eller cowboybukser var fremmed. Så forretningen Adelsten-Jensen i Oslo reklamerte med at de hadde fått inn siste mote i fritidstøy og barnetøy, dette plagget lanserte de under navnet Olabuksen. Denne buksen var i slitesterk bomull, som den gang ikke bare var i mørkeblå farge, men kunne være svart eller brun og med oppbrett der en så den lyse fargen som denim har på vrangen. Oppbretten kunne også ha et annet stoff, i en kontrastfarge eller et rutete stoff. Som barnebukse ble gylf ofte sløyfet og strikk i livet var vanlig.

1970-årene var det store jeans-tiåret, og mange brukte buksene både til fritid, hverdags og fest. Jeans av blått bomullstøy var mest populære, men de fikk konkurranse av bukser sydd i andre farger og materialer. I Norge festnet betegnelsen jeans seg for alvor i den perioden; tidligere ble buksene som regel kalt olabukse eller dongeribukse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Haavard Michael Fond-Garathun

Hei. Mitt navn er Haavard Fond-Garathun, og jeg studerer historie ved UIO. Akkurat nå holder jeg på med en oppgave om olabuksen i Norge. Det sentrale i min oppgave er dongeristoffets overgang fra nytte/arbeidstøy til fritidstøy og opphavet til begrepet "olabukse". I den forbindelse er jeg interessert i å få vite hvor dere har hentet informasjonen om at "I annen halvdel av 1940-årene ble jeans introdusert som fritidsplagg for kvinner, menn og barn i Skandinavia, etter amerikansk forbilde." Med vennlig hilsenHaavard Fond-Garathun.

svarte Georg Kjøll

Hei Haavard. Denne artikkelen er arvet fra papirleksikonet, og jeg har dessverre ikke data på hvem som har forfattet den, ei heller hvilke kilder vedkommende har brukt. Når jeg får en fagansvarlig for dette området kan jeg be om en revisjon, men foreløpig kan jeg ikke være så mye til hjelp, dessverre. Lykke til med oppgaveskrivingen!Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg