kritisk tenkning – Store norske leksikon

Kritisk tenkning er det å analysere og vurdere informasjon om et saksforhold med tanke på å danne seg en velbegrunnet og korrekt oppfatning, ofte som grunnlag for handling.

Kritisk tenkning omfatter flere ledd som alle er avhengige av hverandre:

Observasjon og informasjonsinnhenting
Tolkning, analyse, refleksjon og vurdering
Slutning og forklaring
Problemløsning, valg og eventuelt handling

Feilkilder i kritisk tenkning

Forskning har vist at vi i dagliglivet er sårbare for feil og skjevheter i alle de nevnte fasene. Kritisk tenkning kan derfor skjerpes om man er klar over dem.

Observasjon og informasjonsinnhenting

Ofte antar vi at informasjon vi registrerer (eksempelvis at kriminaliteten øker, eller at folk kjører mer uforsiktig i dag enn tidligere), er «objektivt» riktig. Dessverre viser forskning at dette er en sannhet med mange modifikasjoner. Observasjoner er ofte skjeve («biased»), siden vår oppmerksomhet ofte rettes mot det vi er motiverte for å se og hva vi forventer. Vi vektlegger enkelthendelser i for stor grad, og overser dermed hvordan bildet er om vi hadde basert oss på mange observasjoner i flere situasjoner. Førsteinntrykk utgjør også en feilkilde, siden det første vi ser i en rekke med observasjoner farger inntrykket vi til slutt sitter igjen med. Daniel Kahneman har bidratt til viktig kunnskap om hvordan vi forstår hendelser og annen informasjon i dagliglivet, og har spesielt vist at vi ofte reduserer kompleks informasjon gjennom rask og automatisert kognitiv bearbeiding (såkalt system 1-tenkning), noe som medfører ulike skjevheter og feiltolkninger.

Mange former for informasjonsinnhenting skjer via søk på internett eller hva man tilfeldigvis leser eller hører. En viktig forutsetning for kritisk tenkning er at man utvikler gode ferdigheter til å etterprøve informasjon og opplysninger.

Tolkning, analyse, refleksjon, vurdering

Tolkning og analyse av informasjon vi har innhentet er også sårbare. Eksempelvis vil vi ofte ikke bare sanke informasjon i tråd med hva vi selv tror (se over), vi vil også ha en tendens til å tolke den informasjonen vi har samlet i den retning som støtter det vi tror og mener. Kahneman har eksempelvis vist at den informasjonen vi først får, farger senere oppfatninger – ankringseffekten. En annet eksempel er at de tolkninger vi gjør avhenger av hvor lett tilgjengelig informasjonen er, tilgjengelighetsheuristikken. Skal vi vurdere omfanget av kriminalitet, er vi lett utsatt for feilslutning om vi selv eller nær familie har vært utsatt for kriminalitet. Vi har også en tendens til å legge vekt på informasjon som stemmer med hva vi tror på forhånd (bekreftelsestendens), noe som gjør at ellers nøytral informasjon får en overdreven betydning.

Slutning og forklaring

Når vi har sanket informasjon og gitt den en foreløpig tolkning, er neste skritt typisk å trekke en slutning om årsak – vi «forklarer» et fenomen for oss selv. Fordi de aller fleste fenomener vi tenker om i dagliglivet er komplekse (for eksempel kriminalitet, forurensning, hva som er sunt å spise, hvordan man bør trene), er slutninger om dem også komplekse. Igjen viser forskning at vi er sårbare for systematiske feil og slagsider. Eksempelvis opplever vi ofte at to fenomener opptrer sammen («jeg har vondt i leddene når værskiftet kommer»), noe som gjør at vi lett trekker en slutning om årsak/virkning. En slik sammenblanding av at ting henger sammen (korrelasjon) og at det er en årsak/virkning-forbindelse (kausalitet), er en klassisk feilslutning.

Problemløsning, valg og handling

Det sier seg selv at de valgene vi gjør i stor grad er avhengig av den informasjonen vi har, samt om vår vurdering av den. Spilleren som har observert at MYNT inntraff fire ganger på rad vil tro at sjansen for at KRON neste gang er overveiende sannsynlig, og derfor satse tilsvarende. Dette er en klassisk feilslutning («spillerfeilen», gambler’s fallacy) som røper manglende forståelse av hva sannsynlighet er.

Kritisk tenkning: Betydning og eksempler

De nevnte momentene viser at spontan tenkning i dagliglivet er preget av ulike feilkilder som truer kritisk tenkning. Man kan derfor anta at dagliglivets tenkning (dessverre) ikke alltid er «kritisk». Kritisk tenkning krever høy grad av oppmerksomhet og er derfor mer krevende enn rask system-1-tenkning. Kritisk tenkning i dagliglivet kan derfor sees i lys av hvordan forskeren tenker, siden forskning nettopp er preget av et ønske om å unngå feil.

Noen eksempler:

At man er helt sikker på noe. Det at man er helt sikker på noe, er ikke ensbetydende med at man har kommet til en korrekt konklusjon. Kritisk tenkning krever at man er åpen for alternative tolkninger og vurderinger, og i mange tilfeller er en nyansert konklusjon mer korrekt enn en skråsikker konklusjon. Ofte kan det faktisk være et faresignal ved konklusjoner at de fremstilles som sikre og uproblematiske. Forskning viser at spesielt konklusjoner fra grupper av mennesker kan utvikle seg til å bli sikre selv om de er feilaktige (se gruppetenkning).
Konklusjoner basert på vitnesbyrd. Fordi erfaringer fra enkeltpersoner er livaktige, konkrete og håndfaste, har vi en tendens til å gi slike erfaringer ekstra tyngde. Reportasjen om en navngitt person som ble frisk av en ikke-dokumentert behandlingsform, veier ofte mer enn tørre tall som viser at samme behandlingsform i kontrollerte studier ikke har vist noen effekt.
Konklusjoner kun basert på sammentreff. Ofte finner vi støtte for det vi tror ved å vise til sammentreff («Jeg hørte musikk mens jeg leste til eksamen i går, og det gikk så bra på prøven i dag – jeg tror det må ha vært musikken som gjorde utslaget»), mens vi overser alle de gangene musikk ikke har gjort noen forskjell.
Konklusjoner basert på autoritet. Kritisk tenkning innebærer at vi ikke uten videre godtar informasjon, vurderinger eller konklusjoner, selv om de kommer fra autoriteter. I dagens samfunn er de beste «autoriteter» forskere som på en uhildet måte har vurdert et saksforhold ut fra tilgjengelig forskning. I offentlig debatt har mange andre autoriteter interessekonflikter (eksempelvis at en vindkraftentusiast er ansatt i vindkraftindustrien), noe som gjør at man som kritisk tenker må ta interessekonflikten med i betraktning.
Kritisk tenkning forutsetter en helhetlig korrekt vurdering. Ofte vil en konklusjon vi har kommet til være basert på ett eller flere ledd som svikter. «Dette tiltaket kan redusere CO₂-utslippene med 20 prosent» betyr ikke at en slik reduksjon virkelig vil skje, men at den kan skje. Kritisk tenkning innebærer at man undersøker påstanden nærmere, og forkaster den dersom det er usannsynlig at det som kan skje, faktisk vil skje.
Tro på det usannsynlige eller umulige. Ofte lar vi oss fascinere av fortellinger som er usannsynlige, men de «kunne jo være sanne». I psykologien er historien om den intelligente hesten «Clever Hans» velkjent. Hesten Hans og dennes eier, polske Wilhelm von Osten (1838–1909), demonstrerte rundt 1900 hvordan Hans var i stand til å utføre til dels avanserte matematiske oppgaver. Von Osten kunne spørre «hva er summen av tre og fire?», og hesten svarte med syv tramp i bakken. Selv om det er ytterst usannsynlig at hester kan telle på denne måten, lot folk (til og med eksperter) seg overbevise. Først etter grundige vitenskapelige undersøkelser kunne den tyske psykologen Oskar Pfungst (1874–1932) avsløre at hestens ferdigheter hadde en naturlig forklaring – hesten brukte subtile signaler fra sin eier for å starte og stoppe trampingen. Kritisk tenkning innebærer at man vurderer et fenomen ut fra om det er forenlig med hva vi ellers vet, og at spesielt usannsynlige eller «umulige» antakelser ses på med skepsis. Overtro, konspirasjonsteorier, overnaturlige krefter og magiske ritualer har ofte grobunn i usikkerhet og tilfeldige sammenhenger.
Skjev fremstilling av saksforhold. Ofte er vurderinger og konklusjoner fra politikere, næringslivsfolk og andre med en bestemt agenda preget av skjeve fremstillinger, der budskapet ikke er styrt av nyansert vurdering, men av ønsket om en bestemt konklusjon. Kritisk tenkning i slike tilfeller innebærer at man ikke bare vurderer hva som kommuniseres, men også hvorfor. Ofte er vi ukritiske til hvorfor-spørsmål og fokuserer i stedet ukritisk til innholdet i budskapet, som for eksempel når en tobakksprodusent fremhever fordelene med snus og underkommuniserer farene. En skjev fremstilling av saksforhold kan lett gli over i propaganda.
Individuelle forskjeller. Forskning viser at det er individuelle forskjeller hva angår kritisk tenkning. Eksempelvis er mindre kunnskap om et tema gjerne forbundet med sterkere holdninger til dette temaet (se Dunning-Kruger-effekten).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kognitiv psykologi

Frode Svartdal

Professor i psykologi, UiT – Norges arktiske universitet