Bias i psykologi, brukes i kognitiv psykologi, sosialpsykologi, bedømmingspsykologi og andre grener av samfunnsvitenskapen om utsagn, valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som stemmer overens med virkeligheten.

Noen eksempler:

  • Ankring – det å legge for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse, som for eksempel når noe som inntreffer først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket. Konkret kan det være at man er villig til å betale mer i en forhandlingssituasjon om den man forhandler med starter på et høyere nivå

  • Bekreftelsestendens – det at vi søker informasjon som bekrefter antakelser vi har i utgangspunktet

  • «Jeg-visste-det-hele-tiden»-bias – etterpåklokskap, det at man har en overdreven tro på at det som skjedde kunne forventes

  • Optimismebias - tendens til ønsketenkning

  • Status quo-bias - systematisk tendens til å foretrekke kjente fremfor nye alternativer

  • Overkonfidens – det at man er sikker, der man burde ha vært mer forsiktig (svar folk gir med «99% sikkerhet» er ganske ofte gale)

  • Tilgjengelighet – det at man overvurderer noe, fordi dette noe er kjent eller lett tilgjengelig.

Hvor stor betydning har slike bias? En ting er at vi i dagliglivet kan tenke og handle litt på tvers av hva som er korrekt. Dette er veldokumentert, ikke minst gjennom Kahneman og Tversky sine arbeider. Men hva med eksperter? Se anbefalt lesning for noen tankevekkende eksempler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.