Bekreftelsestendens, det at man legger merke til eller søker etter det som bekrefter noe man tror. Dette er en vanlig måte å tenke på i dagliglivet. Slik tenkning gjør oss sårbar for feil fordi vi overser informasjon som tilsier at vi burde endre oppfatning.

Psykologen Peter Wason viste i et enkelt eksperiment hvordan bekreftelsesfellen fungerer. Deltakerne i eksperimentet fikk se en tallrekke, eksempelvis «2, 4, 6», og ble så bedt om å tenke seg regelen denne tallrekken var basert på. Ut fra regelen skulle så deltakerne «teste» den ved å formulere en ny tallrekke, som forsøksleder så ga tilbakemelding på. Merk at det her er flere mulige regler som kan passe, eks. «øk med 2 hver gang», «øk med et partall», «tre tall under 10», osv.

Den korrekte regelen Wason hadde formulert var simpelt hen «øk», en tallrekkene der «hvert tall er høyere enn det forrige». Wason fant at de fleste deltakerne lagde seg regler som søkte å bekrefte deres hypoteser, snarere enn å falsifisere dem. Eksempelvis kunne noen formulere en regel «økende partall» og teste dette ut ved «8, 10, 12». Andre kunne anta at regelen var «tall som øker med 2» og foreslå «6, 8, 10».

Få av deltakerne foreslo regler som falsifiserte hypoteser. Hvis man trodde tre partall var viktig, kunne en slik regel enkelt testes med tallrekken «1, 2, 3». Falsifikasjon av denne regelen ville dermed bringe personen et steg nærmere løsningen.

Mer generelt ser man bekreftelsesfeilen i mange situasjoner i dagliglivet. Velkjent er den såkalte Barnum-effekten, der folk oppfatter intetsigende og generelle personlighetsbeskrivelser som treffende. Samme mekanisme ses i astrologi og spåmannens spådommer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.