Kognitiv dissonans, en ubehagelig tilstand som antas å oppstå som følge av kognitiv konflikt. Den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger hevdet at i de tilfeller der tanker/kunnskap, innstillinger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en konflikt som resulterer i ubehagelig aktivering, en dissonanstilstand. For eksempel vet røykeren at det medfører helsefare å røyke. Denne konflikten mellom handling («jeg røyker») og kunnskap («det er helseskadelig å røyke») vil ifølge Festinger skape en dissonanstilstand. Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere dissonansen ved å endre tanker/kunnskap (for eksempel ved bagatellisering: «Det er ikke så farlig å røyke som legene sier») eller ved å endre handling (slutte å røyke).

Teorien har vært gjenstand for mye diskusjon og forskning, og betraktes som et viktig prinsipp for å forstå holdningsendring og motivasjon. Eksempelvis tilsier teorien at det å klare å slutte å røyke (atferdsendring) vil være mer sannsynlig hvis røykeren gjør dette etter mildt ytre press enn etter sterkt ytre press. Ved mildt press vil røykeren oppleve dissonans mellom faktisk atferd («jeg røyker ikke nå») og holdning («jeg liker å røyke»), og vil dermed endre holdningen («jeg liker ikke å røyke lenger»). Omvendt vil sterkt ytre press ikke skape en slik dissonanstilstand og derved heller ikke holdningsendring.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.