Kognitiv dissonans er en ubehagelig tilstand som antas å oppstå som følge av kognitiv konflikt. Begrepet stammer fra den amerikanske sosialpsykologen Leon Festinger, som fra 1950-tallet utforsket slike kognitive konflikter og de effekter slike konflikter har på oppfatninger, meninger og holdninger.

Faktaboks

Uttale
kˈognitiv dissonˈans

Festinger hevdet at i de tilfeller der tanker/kunnskap, innstillinger eller handlinger ikke stemmer overens, vil det oppstå en konflikt som resulterer i ubehagelig aktivering, en dissonanstilstand.

For eksempel vet røykeren at det medfører helsefare å røyke, slik at atferd («jeg røyker») kommer i konflikt med kunnskap («det er helseskadelig å røyke»). Denne konflikten vil ifølge Festinger skape en ubehagelig dissonanstilstand. Personen vil i en slik situasjon streve etter å redusere dissonansen, enten ved å endre handling (slutte å røyke) eller ved å endre tanker/kunnskap om det å røyke (for eksempel ved bagatellisering: «Det er ikke så farlig å røyke som legene sier»).

Forskningsmessig grunnlag og betydning

Dissonansmodellen støttes av en rekke undersøkelser, der et viktig tema har vært å vise hvordan vi endrer tenkning når dissonans oppstår. Slike endringer foregår raskt, og de er ikke lett synlige for personen selv.

I det kanskje mest kjente eksperimentet i denne tradisjonen viste Festinger og Carlsmith i 1959 at studenter som ble bedt om å gjøre en ytterst kjedelig og lite meningsfull oppgave, etterpå vurderte oppgaven som ganske positiv. En annen gruppe studenter som utførte samme oppgave for belønning, vurderte oppgaven mindre positivt.

Forklaringen på denne forskjellen var enkel: Siden den første gruppen gjorde noe kjedelig, men ikke hadde en ytre belønning som motivasjon, ville dissonans oppstå. Denne dissonansen ble så redusert ved å endre oppfatning om oppgaven: «Oppgaven var egentlig artigere enn jeg trodde». Motsatt, siden den andre gruppen gjorde noe kjedelig, men mot betaling, ville dissonans ikke oppstå, og dermed heller ikke noen endring av oppfaning.

Modellen anses som viktig for å forstå holdningsendring og motivasjon, men ofte på måter som kan oppfattes som kontraintuitive. Eksempelvis tilsier teorien at det å klare å slutte å røyke (atferdsendring) vil være mer sannsynlig hvis røykeren slutter å røyke etter mildt ytre press enn etter sterkt ytre press: Ved mildt press vil røykeren oppleve dissonans mellom faktisk atferd («jeg røyker ikke nå») og holdning («jeg liker å røyke»), og vil dermed endre holdningen («jeg liker ikke å røyke lenger»). Ved sterkt ytre press oppstår ikke en dissonanstilstand, og dermed heller ikke en holdningsendring.

Teorien ses i mange varianter. Eksempelvis publiserte sosialpsykologene Aronson og Mills på 1950-tallet eksperimenter som viste at vi rettferdiggjør for oss selv de valg vi gjør, spesielt når valget er forbundet med anstrengelse eller en annen form for kostnad ("justification of effort"-studiene). Hvis vi eksempelvis må gjennom en omstendelig prosedyre for å oppnå noe (høy anstrengelse), tilsier dissonansteorien at vi vil oppjustere vår holdning til det vi jobber for å oppnå i takt med anstrengelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg