Dunning-Kruger-effekten

Dunning-Kruger-effekten har sitt navn fra psykologene David Dunning og Justin Kruger. I en rekke studier (fra 1999 og senere) testet de folk på ulike oppgaver og ba dem etterpå vurdere hvor godt de presterte. Typisk viste funnene at deltakere som presterte dårlig på en oppgave ikke innså dette men i stedet overvurderte egen prestasjon. Dunning og Kruger mente at folk med lave kunnskaper og ferdigheter settes på en dobbel prøve: Ikke bare presterer de dårlig, men deres inkompetanse gjør det også vanskelig for dem å vurdere egen prestasjon og forstå at de presterer dårlig. Den manglende evne til selvinnsikt er et eksempel på en svikt i metakognisjonen, evnen til å analysere egen tenkning og vurdering.

Effekten kan sees i mange sammenhenger, for eksempel:

• En student med svake ferdigheter vil gjøre det dårlig på eksamen, og vil ifølge Dunning-Kruger-effekten heller ikke forstå at prestasjonen er dårlig.
• Et annet eksempel er at de evalueringer studenter gir av studietilbud lett kan bli skjeve fordi studenter med svake kunnskaper overvurderer eget læringsutbytte, mens studenter med bedre kunnskaper gjerne gir en mer realistisk vurdering.
• Et tredje eksempel er en person som for første gang har fått et innblikk i et nytt område, og som ut fra denne nye innsikten plutselig kan føle seg som en ekspert på området. En politiker som skal tilegne seg kunnskap i et nytt felt kan på denne måten lett oppleve egen kompetanse som svært god selv etter bare kort tid, og kan dermed lett lande på konklusjoner som ikke er faglig holdbare.

Økende kompetanse ledsages gjerne av en økende forståelse av hvor lite man kan, men med ytterligere erfaring øker igjen opplevelsen av forståelse.

Motsatt vil inkompetanse på et felt innebære at personen selv overvurderer egen kompetanse, at personen ikke så lett erkjenner at andre kan ha bedre kompetanse/ferdigheter, og at personen ikke oppdager egen manglende kompetanse.

Det er viktig å understreke at Dunning-Kruger-effekten ikke har sammenheng med lave evner i seg selv. Effekten er snarere et utslag av svak kompetanse på et område. Det er derfor viktig å være klar over at folk med god kompetanse på et felt også lett kan falle i den fellen å tro at overflatisk kunnskap på et annet felt gjør dem til eksperter også på dette nye feltet.

Fordi Dunning-Kruger-effekten kan ha stor betydning i skole, samfunn og dagligliv, er kunnskap om hvordan den kan reduseres viktig:

Når man vet at lav kompetanse gjerne ledsages av skråsikkerhet, er det smart å tenke seg godt om når man selv eller andre uttrykker skråsikre, bastante og enkle konklusjoner, spesielt i saker med stor kompleksitet.

Videre kan tre enkle råd «vaksinere» mot denne tankefeilen:

• Søk mer kunnskap. Typisk vil mer kunnskap gjøre en mer usikker, men økt usikkerhet er typisk også mer korrekt i møtet med en kompleks verden.
• Still spørsmål ved ting en oppfatter som selvsagt. Ofte slår vi oss til ro med en konklusjon vi kommer til, og søker gjerne bekreftelse på at vi har rett (se bekreftelsestendens). Skråsikkerhet og sterk overbevisning er ikke nødvendigvis kjennetegn ved korrekte beslutninger, snarere tvert om.
• Tilbakemelding fra andre er ofte et fint korrektiv, så det å aktivt be om råd i komplekse spørsmål er smart. Hvem en spør er imidlertid kritisk: Det å be om råd fra andre en vet er enig med seg selv vil bare sementere egne oppfatninger og kanskje gjøre en sikrere, men oppfatningen blir ikke nødvendigvis mer korrekt. Å oppsøke råd som går mot egen oppfatning kan ofte være viktig (se gruppetenkning).

• kritisk tenkning
• kognitiv dissonans
• gruppetenkning
• kognitiv psykologi
• sosialpsykologi