Konsert, offentlig musikkframføring hvor musikken selv står i sentrum for begivenheten.

Sentralt under konsertvesenets fremvekst på 1500- og 1600-tallet med utgangspunkt i adel og kirke stod institusjoner under navn av akademi og Collegium musicum. Akademier med musikkfremførelser på sitt program ble grunnlagt i Venezia 1550, Paris 1570 og Bologna 1615. 1660 fikk Hamburg sitt Collegium musicum. Også Leipzig hadde fra midt på 1600-tallet en institusjon av samme navn, men særlig betydning fikk det Collegium musicum Telemann grunnla 1702, og som senere ble overtatt av Bach.

Rundt 1700-tallet var det England som førte an i utviklingen av det offentlige konsertvesenet, en utvikling som under siste halvdel av 1700-tallet skjøt ny fart i en rekke land. På denne tiden var det også at omreisende virtuoser for alvor begynte å gjøre seg gjeldende.

I de fleste land har utviklingen av konsertvesenet ført til opprettelse av faste orkestre og kammermusikkensembler som driver regelmessig konsertvirksomhet; også radio og fjernsyn spiller en viktig rolle i denne sammenheng.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. oktober 2012 skrev Lars Finsen

Hva med å bruke det norske «framføring» i stedet for det danske «fremførelse»? Eller er «norske» i leksikonnavnet bare til pynt?

6. november 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Lars. Tittelen er nå forandret. En del av språkbruken i gamle artikler skrevet for papirutgaven følger riksmålsnormer, men vi skriver om ettersom de fagansvarlige og redaksjonen jobber seg gjennom artikkelbasen.



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.