Produkter fremstilt med utgangspunkt i sterk oppvarming, «brenning», av disse bergartene, hovedsakelig kalsiumoksid (CaO, brent eller ulesket kalk) og kalsiumhydroksid (Ca(OH)2, lesket kalk).

I ren tilstand er kalk hvit, men vanlig teknisk kalk er som regel grå pga. forurensninger. Den er tilsynelatende et amorft stoff, men ved nærmere undersøkelser kan man se at den består av meget små krystaller.

Kalkbrenning består i en spalting av kalsiumkarbonat (CaCO3) fra kalkstein, marmor o.l. til kalsiumoksid (CaO) og karbondioksid (CO2) ved sterk oppvarming. Brenningen utføres i alminnelighet ved over 1000 °C i kalkovner av høyst forskjellig konstruksjon, mest i sjaktovner og roterovner som ved sementfabrikasjon. Som brennstoff brukes gass, olje eller kull. Hvis kalksteinen blandes med kull, fås god varmeøkonomi, men produktet blir forurenset av aske. Man har også tatt i bruk fluidiseringsteknikk for kalkbrenning (se virvelsjikt).

Produktet som oppnås kalles gjerne brent kalk. Delvis brukes også betegnelsen etskalk, som reflekterer kalkens etsende egenskaper. Ved brenning av leirholdig kalk fås et produkt med sementlignende egenskaper, hydraulisk kalk. Ved brenning av dolomitt, CaMg(CO3)2, fås magnesiumholdige kalk. Med vann forbinder kalk seg under sterk varmeutvikling til en hvit masse, kalsiumhydroksid, Ca(OH)2. Prosessen kalles lesking og produktet i alminnelighet lesket kalk, hydratkalk eller kalkhydrat. Dette stoffet er tungt løselig i vann; løsningen reagerer sterkt basisk, er etsende og kalles kalkvann.

Fordeles lesket kalk i en liten mengde vann, fås kalkgrøt. Denne gir blandet med sand kalkmørtel, som avbindes ved å ta opp karbondioksid fra luften under dannelse av kalsiumkarbonat og vann. Kalkmørtel kalles derfor også luftmørtel og kan ikke brukes under vann. Ved utrøring av lesket kalk i en større vannmengde får man kalkmelk, som har utstrakt anvendelse som en billig base i kjemisk industri.

Lesket kalk har vært brukt til mørtel og puss helt fra forhistorisk tid og kalkbrenningen ble i årtusener utført ved hjelp av trekull. Kalkfremstillingen er i dag en meget viktig industri, etter svovelsyre er kalk det kjemiske produkt som fremstilles i størst mengde.

Det meste av kalkproduksjonen brukes i kjemisk og metallurgisk industri, bl.a. som fluss- og avsvovlingsmiddel i jern- og stålindustrien, og som rå- eller hjelpestoff ved fremstilling av en rekke viktige kjemikalier og materialer. Eksempler er soda, etsalkalier, kalsiumkarbid, klorkalk og glass, gassbetong og sand-kalkstein. Kalk brukes også i sukkerindustrien og i garverier. Videre brukes kalk til mørtel og puss, som jordforbedrings- og gjødningsmiddel, mot forsuring i vann og vassdrag (se kalking), til rensing av drikke- og avløpsvann, desinfeksjon m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.