kalking av jord

Kalking av jord utføres for å gjøre jordas surhetsgrad (pH) gunstig for dyrking av kulturplanter. Mesteparten av det naturlige jordsmonnet i Norge er surere enn optimalt for god plantevekst. Grunnen til at jorda er sur skyldes egenskaper ved opphavsmaterialet (berggrunnen), innholdet av organisk stoff og nedbørsmengden. Sur nedbør spiller en mindre rolle enn den totale nedbørsmengden for forsuring av jordsmonnet. Mye nedbør gir stor nedvasking og forsuring. Bruk av mineralgjødsel virker også forsurende.

I sur jord bindes fosfor til jern og aluminium og blir mindre tilgjengelig for plantevekst. Surjordsskader kan også opptre ved lav pH. Dette fordi konsentrasjonene av aluminium og mangan blir så høye i jordvæska at de er giftige for plantene. Det er forskjell på plantenes toleranse for lav pH. Surjordsskader opptrer oftere på mineraljord enn på organisk jord. Dette fordi organisk jord i utgangspunktet inneholder lite aluminium og mangan.

Dyrket jord har pH mellom 5 og 7, udyrket jord ofte mellom 4 og 5. Generelt gir kalking avlingsøkning hvis pH er under 5,5. Er pH over 6,5, gir kalking ofte nedgang i både kvantitet og kvalitet, fordi en rekke næringsstoffer blir mindre tilgjengelige for plantene. Ved pH mellom 5,5 og 6,5 gir en enkel bestemmelse av surhetsgrad (pH-måling) ikke noe sikkert uttrykk for kalkbehovet, fordi ulike jordarter har ulik evne til å motstå endret surhetsgrad (bufferevne).

Virkning

Biologisk virker kalking blant annet ved å stimulere de bakterier som omsetter organisk materiale slik at organisk bundet plantenæring blir frigjort hurtigere. På næringsfattig torvjord kan virkningen midlertidig bli den motsatte. Oppformeringen av mikroorganismer kan bli så sterk de første årene etter kalking at disse legger beslag på mer enn den frigjorte næringen. Ekstra gjødsling blir da nødvendig. Også sykdomsfremkallende mikroorganismer påvirkes. For eksempel hemmes klumprot på de korsblomstrede vekstene, mens flatskurv på potet fremmes. Fysisk virker kalking ved at jordkolloidene felles (koagulerer) når kalsiumionene tar hydrogenionenes plass. Jorden blir skjør og lettere å stelle. Blant kornartene er toradsbygg kravfull med hensyn til pH, på linje med for eksempel hageerter. Hvete, seksradsbygg, raps, kålrot, nepe og kløverartene er middels kravfulle, mens havre, potet og rug er lite kravfulle. Grønnsakene og prydvekstene stiller svært forskjellige krav. Frukttrær og bærbusker er middels kravfulle. Også blant ugressartene er variasjonene store. Men ugressfloraens sammensetning gir et svakt grunnlag for bedømmelse av kalkingsbehov.

Kalkingsmidler

Vanlige kalkingsmidler er kalksteinsmel og skjellsand som inneholder kalsiumkarbonat (CaCO3), og brent kalk (kalsiumoksid, «kalk», CaO). Lesket kalk (kalsiumhydroksid, Ca(OH)2) brukes også, samt «avfallskalk» fra forskjellige industrier. Mergel, kalkrik leire, er mye brukt i andre land. De tilsvarende forbindelser av magnesium (Mg) har stort sett samme virkning, men er langt dyrere. Ved magnesiummangel bør dolomitt foretrekkes (magnesium-kalsiumkarbonat, MgCa(CO3)2). Underskudd på kalsium som næringsstoff er sjelden i vanlig jordbruksdrift, skjønt en avling kan inneholde mer kalsium enn f.eks. fosfor eller magnesium. I grønnsakkulturer er derimot kalsiummangel velkjent, især ved bruk av spesielle dyrkingsmedier som veksttorv, men også ved vanlig frilandsdyrking. Jorden må kalkes på nytt med 5 til 12 års mellomrom. Forskjellig grad av utvasking gir et større kalkingsbehov ved stor nedbør og på sandjord enn ved liten nedbør og på mold- og leirjord. De typer fullgjødsel og liknende som er i produksjon har en markert forsurende virkning og medfører økt kalkbehov. Sur nedbør bidrar i samme retning.

Kalk kan spres med flere av de vanlige typer kunstgjødselspredere. Men mange kalkleverandører har spesialbiler med spreder og leverer kalken spredd på jordet. For å redusere støvplagen bør det brukes spesialspreder (ikke sentrifugalspreder), eller kalken bør være granulert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Frode Ciljan Jakobsen

I seilskutetiden benyttet bønder i kystnære strøk seg av balastflint som jordforbedring. Var dette på grunn av kalkbelegget rundt flinten?

svarte Finn Bjørnå

Det må jeg sjekke nærmere! På den ene side er det som regel tilgang på skjellsand i kystnære strøk (som inneholder kalk og dermed overflødiggjør bruk av balastflint), på den andre side var kanskje balastflint en lett tilgjengelig og billig ressurs - med brukbar kalkvirkning, Rent agronomisk kan nok skjellsand være lettere å fordele jevnt og ha raskere og jevnere kalkvirkning enn flint. Jeg innbiller meg også at størrelsen på flinten ikke gjør jorda mer egnet for maskinell bearbeiding. Men som sagt, sjekker opp og kommer tilbake.

svarte Finn Bjørnå

Hei igjen Frode. Beklager at det har tatt tid å komme tilbake til deg, men her måtte det litt 'research' til. Har gått igjennom en del referanseverk (tilbake til ca 1900) og gamle tidsskrifter; men kan ikke finne noen som helst referanse eller omtale om bruk av ballastflint som jordforbedring. Ved jordforbedring søker en grovt sett enten å forbedre fysiske jordegenskaper (porevolum, kornfordeling,permeabilitet etc) og/eller kjemiske egenskaper: evne til å holde på og frigi næring eller surhet (pH). Jeg tror vel ikke flint er særlig aktuelt til noen av disse. Kalken som finnes på utsiden blir ikke finfordelt tilstrekkelig utover jordet til å være gunstig (det vil vær altfor høy pH tett ved ballastflintsteinen, og liten effekt 10cm unna). Dessuten vil det i kystnære strøk være tilgang på skjellsand som er en langt mer anvendelig jordforbedring (pH). Dermed blir spørsmålet: hvorfor ligger denne flinten i dyrkingsjorda, bøndene plukker jo vanligvis stein, de tilfører den ikke til jordene? Jeg kan foreslå en hypotese: den har fulgt med 'på lasset som forurensing' ved bruk av skjellsand (som kalkingsmiddel) eller ved bruk av tang (som gjødsel). Begge disse maritime ressursene er godt kjent og beskrevet brukt i jordbruket.De ble samlet opp på strendene og transportert og spredd på jordene. Kan dette være en forklaring, eller syns du forekomsten (mengden og størrelsen) av flinten er for stor til at dette kan være grunnen?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg