Juleduk
En juleduk er enten en duk som benyttes i julen, eller en duk med julemotiver.
Juleduk
Av .

En juleduk er enten en duk som benyttes i julen, eller en duk med julemotiver. Juleduker kan være heldekkende duker til spisebordet, eller mindre duker og løpere til andre bord og møbler.

Skikken med å pynte med tekstiler til jul er svært gammel, og altså mye eldre enn nyere julepynt, slik som juletre og julenisser og en rekke andre juletradisjoner. På 1900-tallet ble duker med julemotiver vanlig. Motivet er oftest brodert, men kan også være trykket, vevet eller applikert.

Historie

Jul var en årshøytid i hedensk tid. Jul var avslutningen på et arbeidsår. Forberedelsene til jul omfattet en større og grundigere vask både av hus og kropper, julevasken og julebadet. Pyntingen til jul omfattet flere tekstiler, som julegardiner, julelaken, og juleduk.

Juledukens historie er lite utforsket. Eilert Sundt beskriver at det å pynte med duk på bordet i julen var et klart ideal i Norge på 1860-tallet, men at mange ikke hadde slik luksus. Senere ble det større tilgang til tekstiler, både gjennom velstandsvekst og billig importert bomull og antallet innredningstekstiler vokste kraftig.

Bruk i dag

70 prosent av et representativt utvalg av den norske befolkningen svarte i 2018 at de har en duk eller løper som de bare bruker i julen. Julebrikker er mindre vanlig, 22 prosent svarte at de har slike. 12 prosent sa at de har juleservietter i stoff. Det var flere kvinner enn menn som svarte at de har juleduk og flest duker hadde kvinner over 55 år. 29 prosent svarte at de ruller eller stryker duker, servietter eller gardiner til jul og 3 prosent at de stiver tekstilene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bugge, A.; Klepp, I.; Borch, A.; Schjøll, A.; Laitala, K.; Haugrønning, V. (2019). Jul – pynt, gaver, klær og mat. ISBN: 978-82-7063-498-9. SIFO Rapport.
  • Klepp, I. G. (2006): Skittentøyets kulturhistorie. Hvorfor kvinner vasker klær. Oslo: Novus.
  • Klepp, I. G. (forestående): I Renhetens tjeneste. Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940. I J. Annola, A. Drakman & M. Ulväng (red.): Med såpa och skurknän: Renlighet som ideal och praktik i Norden 1850–1940.
  • Landsverk, H. (red.) (1967): Gilde og gjestebod. Oslo: Samlaget.
  • Sundt, E. (1975) [1869]: Om renligheds-stellet i Norge. Til oplysning om flid og fremskridt i landet. Christiania: J. C. Abelsted.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg