Stiving er en teknikk for å gjøre tekstiler stivere og holde seg krøllfrie lenger. Dette oppnås gjennom å dyppe i eller spraye på en væske med stivelse etter vask, før stryking. Stivelsen kan bestå av gelatin, risstivelse, potetmel, maisennamel eller sukker

Stiving var langt mer vanlig tidlig på 1900-tallet enn det er i dag. Stiving av gardiner og duker var mest vanlig. Men alt fra bluser, skjorter og kjoler til sløyfer og slips ble stivet. At stiving er blitt mindre vanlig, skyldes en nedgang i bruken av stive tekstiler, ikke minst duker, men også at nye syntetiske materialer eller behandlinger kan erstatte stivede naturfibre. Stiving kunne også få slitte og dermed slappe, myke tekstiler til å fremstå som nyere. 

Ved forming av lin og bomull gjennom pressing og stryking, ble stiving brukt for å gi den glatte overflaten og brettene en mer permanent karakter. Et eksempel er pipekrager, som ble brukt i Europa på 1500-tallet. Opp mot vår tid er de kanskje best kjent fra prestedrakter. Pipekragene ble formet gjennom bruken av et pipejern. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.