Stiving er en teknikk for å gjøre tekstiler stivere og holde seg krøllfrie lenger. Dette oppnås gjennom å dyppe i eller spraye på en væske med stivelse etter vask, før stryking. Stivelsen kan bestå av gelatin, risstivelse, potetmel, maisennamel eller sukker

Stiving var langt mer vanlig tidlig på 1900-tallet enn det er i dag. Stiving av gardiner og duker var mest vanlig. Men alt fra bluser, skjorter og kjoler til sløyfer og slips ble stivet. At stiving er blitt mindre vanlig, skyldes en nedgang i bruken av stive tekstiler, ikke minst duker, men også at nye syntetiske materialer eller behandlinger kan erstatte stivede naturfibre. Stiving kunne også få slitte og dermed slappe, myke tekstiler til å fremstå som nyere. 

Ved forming av lin og bomull gjennom pressing og stryking, ble stiving brukt for å gi den glatte overflaten og brettene en mer permanent karakter. Et eksempel er pipekrager, som ble brukt i Europa på 1500-tallet. Opp mot vår tid er de kanskje best kjent fra prestedrakter. Pipekragene ble formet gjennom bruken av et pipejern. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.