julegardiner

Julen 2018 svarte 36 prosent av et representativt utvalg av den norske befolkningen at deres hushold byttet til julegardiner før jul. De eldste var mest opptatt av egne gardiner til jul, og 48 prosent av de over 50 år sa at de byttet til julegardiner, mot 30 prosent blant de yngste.

Pynting til jul har lange tradisjoner og tekstiler er og har lenge vært en viktig del av dette. Den middelalderske skikken med å tjelde et rom eller et skip for fest, altså henge opp tekstiler langs vegger og tak, ble også gjort til jul. Dette kunne være enkle ensfargede tekstiler eller bildefriser med handling. Malerier i middelalderkirker viser at skikken også har vært overført til malt dekor, en skikk også Eilert Sundt beskriver fra enkelte steder i Norge på 1860-tallet.

Den eldre tradisjonen med tjelding til jul er ikke en del av dagens vanlige juletradisjoner og julepynt. Den videreføres likevel i enkelt bygder og områder i form av julehåndkle. Dette er hvite tekstiler ofte prydet med frynser og dekor i firfletting eller andre teknikker. De kan henges opp som gardiner, oppå gardiner eller veggtekstiler, eller på veggskap og andre møbler.

• jul
• husarbeid
• gardin
• husmor
• tjeld – tekstil

• Bugge, A.; Klepp, I.; Borch, A.; Schjøll, A.; Laitala, K.; Haugrønning, V. (2019). Jul – pynt, gaver, klær og mat. ISBN: 978-82-7063-498-9. SIFO Rapport.
• Bø, O. (1970): Vår norske jul. Oslo: Det Norske Samlaget.
• Hodne, Ø. (2000): Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner. Oslo: Cappelen.
• Klepp, I. G. (2006): Skittentøyets kulturhistorie. Hvorfor kvinner vasker klær. Oslo: Novus.
• Klepp, I. G. (forestående): I Renhetens tjeneste. Kjøkkenkluter i Norge 1860 og 1940. I J. Annola, A. Drakman & M. Ulväng (red.): Med såpa och skurknän: Renlighet som ideal och praktik i Norden 1850–1940.
• Landsverk, H. (red.) (1967): Gilde og gjestebod. Oslo : Samlaget.
• Sundt, E. (1975) [1869]: Om renligheds-stellet i Norge. Til oplysning om flid og fremskridt i landet. Christiania: J. C. Abelsted.