investiturstriden

Henrik 4, tysk-romersk keiser, ber abbed Hugo fra Cluny og markgrevinne Mathilde fra Toscana om å gå i forbønn hos pave Gregor 7 (under investiturstriden). Miniatyr fra Vita Mathildis, Biblioteca Apostolica Vaticana, Roma.

av . fri

Investitur. Investiturstriden. Tegninger fra 1100-tallet av keiser Henrik 4 og pave Clemens 3 (over til venstre). De andre tre tegningene viser Gregor 7s flukt og død, 1084/85. Miniatyr i Freising-håndskriftsamlingen, Universitetsbiblioteket, Jena.

Investiturstriden av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Investiturstriden var den mest akutte tilspissingen av striden mellom kirke og stat i middelalderen. Konflikten handlet om hvorvidt det var paven eller de verdslige fyrstene som skulle utnevne biskoper.

Striden brøt ut mellom pave Gregor 7 og keiser Henrik 4 i Det tysk-romerske riket i 1070-årene, og dreide seg om keiserens rett til å utnevne biskoper, og hans rett til å utstyre dem med de episkopale verdighets-insignier: ring og stav.

Spørsmålet var av vital interesse for begge parter, ettersom biskopene siden begynnelsen av 900-tallet på mange måter utgjorde fundamentet i det politisk-administrative systemet i Tyskland, gjerne kalt det ottonske system (se Otto den store). For pavemakten, som fra midten av 1000-tallet overtok ledelsen av den kirkelige reformbevegelsen (se Cluny), og som krevde kirkelig uavhengighet av verdslige makthavere, sto spørsmålet om kirkens rett til selv å utnevne sine ledere sentralt.

Under investiturstriden ble Henrik 4 bannlyst, og paven og de tyske vasallene fant hverandre i kampen mot ham. For å splitte fienden dro Henrik til paven for å få syndsforlatelse, og møtte i 1077 pave Gregor på borgen Canossa i Nord-Italia. At Henrik måtte oppsøke paven og be denne om å løse ham fra bannet ble sett på som en ydmykelse av Henrik, og har har gitt opphav til uttrykket kanossagang.

Henrik oppnådde hva han ville, og gjenvant hurtig sin makt i Tyskland. Han ble på ny bannlyst i 1080 og tok opp kampen mot paven. Han fikk valgt en motpave, som i 1084 kronet ham til keiser i Roma.

Striden ble avsluttet ved Worms-konkordatet i 1122. Her ble det foreslått at det skulle holdes frie kanoniske valg av biskoper. På den andre siden tillot kirken at valget skulle foregå i nærvær av keiseren eller hans utsending. Dersom det oppsto uenighet fikk keiseren relativt stor innflytelse på det endelige valget.

Også i andre land, for eksempel i Frankrike og England, var det strid om investitur mellom paven og fyrstene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg