Henrik 4 – tysk konge og tysk-romersk keiser

Henrik 4 var sønn av Henrik 3, tysk konge i årene 1056–1105, og tysk-romersk keiser i perioden 1084–1105. Han ble myndig i 1065, og tok i 1070 kampen opp mot vasallene og paven for å styrke riksmakten. I 1075 ble saksernes opprør slått ned. Samme år krevde pave Gregor 7 at Henrik skulle avstå fra å utnevne biskoper, og Investiturstriden blusset opp. Henrik ble bannlyst, og paven og de tyske vasallene fant hverandre i kampen mot ham. For å splitte fienden dro han til paven for å få syndsforlatelse, og møtte i 1077 Gregor på borgen Canossa i Nord-Italia.

Henrik oppnådde hva han ville, og gjenvant hurtig sin makt i Tyskland. Han ble på ny bannlyst i 1080 og tok opp kampen mot paven. Han fikk valgt en motpave, som i 1084 kronet ham til keiser i Roma. Sønnen, Henrik 5, gjorde i 1104 opprør og tvang faren til å abdisere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.