Otto 1 den store. Hodet av rytterstatuen i Magdeburg, laget omkring 1250.

Otto 1 av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Otto 1 den store var en tysk konge fra 936, etter faren Henrik 1. Han utvidet det tyske riket ved krig mot sakserne og slaverne i nord, mot madjarene i øst og mot Danmark. I 951 dro han til Italia og ble kronet til langobardenes konge, og i 962 ble han kronet som romersk keiser av paven. Slik ble det tysk-romerske keiserrike grunnlagt (Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation). Det ble formelt oppløst under Napoleon i 1806.

Otto gjennomførte den orienteringen mot Italia som preget tysk keiserpolitikk i middelalderen. I det indre styrket han kongemakten ved å trenge de gamle stammehertugene tilbake og plassere medlemmer av sin egen slekt i ledende stillinger, men flere sviktet ham senere. Hans makt bygde særlig på samarbeid med kirken. Kirkens menn ble kongelige embetsmenn, der de fikk krongods og ble riksfyrster. Dette blir gjerne kalt det ottonske system.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.