Otto 1 den store, konge 936 etter faren Henrik 1. Utvidet det tyske rike ved krig mot sakserne og slaverne i nord, mot madjarene i øst og mot Danmark. Drog 951 til Italia og ble kronet til langobardenes konge; kronet som romersk keiser av paven 962. Slik ble det tysk-romerske keiserrike grunnlagt (Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation, formelt oppløst under Napoleon, 1806). Otto gjennomførte den orienteringen mot Italia som preget tysk keiserpolitikk i middelalderen. I det indre styrket han kongemakten ved å trenge de gamle stammehertuger tilbake og plassere medlemmer av sin egen slekt i ledende stillinger, men flere sviktet ham senere. Hans makt bygde særlig på samarbeid med kirken. Kirkens menn ble kongelige embetsmenn, de fikk krongods og ble riksfyrster (det ottonske system).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.