hesje

Hesjet gress til tørk på museumsgården De Heibergske Samlinger i Sogn.
Slåttonn i Bredalslien, Os, 1913. Gresset samles med hest og hjulrive. Onnafolket kjemmer gresset før det blir lagt på roene.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Hesjing i Trøndelag 1938. Her brukes kornstaurer og ståltråd.
Av .
Hesjene sto tett på Havsteinaunet på Byåsen i Trondheim i 1949.
Av .

En hesje er et stativ som som først og fremst brukes til å tørke gress til høy. Før i tiden kunne også hesjer brukes til å tørke kornband og brenntorv. På grunn av den teknologiske utvikling, har hesjene nesten forsvunnet helt fra kulturlandskapet. Moderne hesjer består av en rad med staurer som er stappet ned i bakken og forbundet med ståltråd i flere høyder. Det nyslåtte gresset legges på strengene og kjøres inn på låven når høyet er tørt. Konstruksjonen med gresset i flere til dels overdekkende lag i høyden gjør at regnet ikke så lett trenger inn.

Faktaboks

etymologi:
muligens av norrønt ‘dreielig tapp, nagle’

Langt ut på 1900-tallet var arbeidet med høyet svært arbeidskrevende (høyonna). En mengde hesjer hadde sommerstid en fremtredende plass i landskapet. Dette endret seg raskt etter andre verdenskrig, da nye metoder for å konservere gresset vant frem. Først ble det bygd siloer, som i sin tur ble erstattet av rundballer («traktoregg»).

Historikk

Tradisjonelt ble gresset tørket på vollen. Var det utsikt til regn, ble det raket sammen i såter. Hesjer omtales først av en del topografer på 1700-tallet. Erik Pontoppidan beskriver i 1752 en hesje som et «bevægeligt gierde, bestaaende af lutter stænger, deels paa tvers med kløvede birke-kviste sammenbundne». Det Pontoppidan beskriver, er en hesje som bestod av staurer og stenger og som var bundet sammen med vidjer. Disse hesjene ble ikke demontert etter høyonna, de stod ute hele året. Denne typen hesje var ganske vanlig på Vestlandet.

Østlandet og i Trøndelag ble det tatt i bruk en annen type hesje. Den bestod av kraftige staurer der det var var boret hull og slått inn 4-5 trepinner som pekte litt oppover. Staurene ble stappet ned i jorda og roer lagt på pinnene. Etter bruk ble staurene og roene samlet sammen og kjørt i hus eller plassert under en «staurgran».

Gresset ble kjemmet før det ble lagt på roa, uten det var det vanskelig å få det kortvokste gresset til å ligge i ro. Ofte var det husbonden selv som la kjemmene på roa og fordelte gresset utover.

Som en følge av en endret engkultur, med økt vekt på kløver og timotei mot slutten av 1800-tallet, ble stadig mer av gresset hesjet. Etter hvert fant man ut at det var mulig å gjøre noen forenklinger med hesjeveden. Man forsøkte å bytte ut roene med hampetau, som gjerne ble tjæret. Den galvaniserte ståltråden, som slo igjennom for godt omkring 1900, konkurrerte raskt ut roene. Nå kunne man ta i bruk kornstaur til hesjene. Ståltråden ble lagt rundt staurene.

Etter at høyet var kjørt bort, ble ståltråden rullet opp i bunter og staurene tatt ned for å brukes i skurdonna.

Les mer i Store Norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (1985). Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen, Steinkjer Museum
  • Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar (1975). Vår gamle bondekultur I, J.W. Cappelen

Kommentarer (3)

skrev Knut Hegna

Hesjer ser vi mindre og mindre av, desto flere traktoregg. Ville det være mulig å få en artikkel om traktoregg - produksjon og varighet, effekten av dem (antall ku-døgn, saue-døgn for et traktoregg, evt hvor mange traktoregg trengs for ei ku over en normalvinter).Hvor mange egg produseres i Norge, og hvor stor andel av fôret utgjør de?

svarte Knut Hegna

Jeg ser nå at det faglige uttrykket er "Rundballe" og at det fins en artikkel om det. Derfor trekker jeg forslaget mitt og foreslår i stedet at den artikkelen kan gjenfinnes på det folkelige uttrykket "traktoregg". :-)

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Knut,Takk for innspill! Jeg har oppdatert artikkelen om rundballe slik du foreslår.MvhMarte Ericsson RysteRedaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg