Love-in
Musikalsk fremførelse på en såkalt love-in.

Psykedelisk musikk er en betegnelse på en del av den rockemusikken som ble skapt i andre halvdel av 1960-årene, dels i hippiemiljøet i California og dels i Storbritannia. Blant annet ved hjelp av elektroniske effekter og elementer fra arabisk og indisk musikk, skulle musikken gjenskape hos lytteren noen av de samme opplevelsene som man får av bevissthetsutvidende (psykedeliske) stoffer.

Faktaboks

Uttale
psykedˈelisk musikk
Også kjent som
psykedelia

Psykedelisk rock bærer preg av, og søker å formidle, musikernes opplevelser med hallusinogener. Psykedelisk betyr bevissthetsutvidende, og brukes om stoffer som LSD og meskalin. LSD kalles også syre, og ga navn til såkalt acid rock (eller syrerock på norsk). Sistnevnte oppsto i San Francisco, anført av grupper som Jefferson Airplane, The Grateful Dead, Quicksilver Messenger Service, Moby Grape, Steve Miller Band og Big Brother and the Holding Company. På konsertene ble musikken ledsaget av imponerende lysshow. Også svarte artister eksperimenterte med psykedelia, blant annet The Chambers Brothers (Time Has Come Today), Sly and The Family Stone, The Temptations og George Clinton. De fremste engelske psykedeliabandene var Pink Floyd og The Soft Machine. Men britene hadde også en mer uskyldig og popaktig avart av psykedelia (fra 1980-tallet kalt popsike) der tekstene gjerne handlet om gamle dager. Tomorrow, Idle Race (ledet av Jeff Lynne) og Kaleidoscope regnes som de store popsike-bandene.

De første psykedeliske låtene var inspirert av indiske ragaer, for eksempel See My Friends med The Kinks (1965), Eight Miles High (1966) med The Byrds og ep-en Rag Baby (1966) med Country Joe & The Fish. The Beatles' b-side Rain (juni 1966) er en slags mal for psykdeliaen, og gruppa utviklet stilen videre på blant annet Tomorrow Never Knows og Strawberry Fields Forever. Typiske psykedeliske effekter er baklengs avspilte lyder, phasing (faseforskyvning av lyd), feedback, mellotron og toneganger fra indisk (sitar og tablas) og arabisk musikk. Electricity og andre låter på Captain Beefhearts Safe As Milk er en blanding av blues og psykedelia. You're Gonna Miss Me med 13th Floor Elevators og I Had Too Much To Dream Last Night er eksempler på sanger som blander psykedelia med garasjerock. Lederen av førstnevnte, Roky Erickson, er sammen med Syd Barrett fra Pink Floyd og Sky Saxon fra The Seeds eksempler på artister som fikk mentale problemer pga sitt høye LSD-forbruk.

Noen artister fikk psykedeliske hits i 1967/1968: Traffic (Paper Sun og Hole In My Shoe), Small Faces (Itchycoo Park), Status Quo (Pictures Of Matchstick Men), Jefferson Airplane (White Rabbit), Strawberry Alarm Clock (Incense And Peppermints), The Crazy World of Arthur Brown (Fire) og Jimi Hendrix Experience (Purple Haze) – et band som i 1967 ga ut to album som regnes som psykedeliaklassikere. Samme status har Forever Changes med Love, S.F. Sorrow med The Pretty Things, Ogden's Nut Gone Flake med Small Faces, Piper At The Gates Of Dawn med Pink Floyd, Younger Than Yesterday og The Notorious Byrd Brothers med The Byrds og In Search Of The Lost Chord med The Moody Blues.

I 1969 var psykedelisk musikk blitt utkonkurrert av bluesrock og progrock. Først på 1980-tallet ble det ny interesse for denne musikkformen, som XTC både hyllet og parodierte på minialbumet 25 O'Clock. Julian Cope har hele tiden kalt sin musikk psykedelisk. I Los Angeles oppsto det et miljø tidlig på 1980-tallet som ble kalt Paisley Underground. Noen av disse neo-psykedeliabandene ble også kjente i utlandet, for eksempel The Bangles, The Dream Syndicate, The Long Ryders, Rain Parade, The Three O'Clock og Green On Red. Nå strømmet det også på med samleplater og nyutgivelser av gammel psykedelia. The Shamen blandet housemusikk med psykedelia og fikk store britiske hits med LSI, Ebeneezer Goode og Boss Drum i 1992. På slutten 1990-tallet var det en del britiske band som fikk suksess med psykedelisk pop og rock, for eksempel Kula Shaker og Super Furry Animals.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg