borggreve

Borggreve var i middelalderens Tyskland navnet på den som hadde kommandoen og den øverste rettsmyndighet i en riks- eller bispeborg og i det landdistrikt som hørte til den, det vil si et område som stod direkte under keiseren, ikke under landsfyrsten. Ofte gikk embetet som borggreve over til å bli en arvelig fyrsteverdighet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg