Borggreve var i middelalderens Tyskland navnet på den som hadde kommandoen og den øverste rettsmyndigheten i en riksborg eller bispeborg og i det landdistriktet som hørte til den, det vil si et område som sto direkte under keiseren, ikke under landsfyrsten. Ofte gikk embetet som borggreve over til å bli en arvelig fyrsteverdighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.