Borggreve var i middelalderens Tyskland navnet på den som hadde kommandoen og den øverste rettsmyndighet i en riks- eller bispeborg og i det landdistrikt som hørte til den, det vil si et område som stod direkte under keiseren, ikke under landsfyrsten. Ofte gikk embetet som borggreve over til å bli en arvelig fyrsteverdighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.