landgreve

Landgreve var en tittel for enkelte suverene territorialfyrster i Det tysk-romerske riket, for eksempel herskeren i Thüringen/Hessen. En landgreve hadde opprinnelig rang sammen med markgrever. Som en ytterligere utmerkelse kunne keiseren tildele tittelen fyrstelandgreve. En rekke fyrstehus fører fortsatt landgrevetittel som en av sine titler. Alle mannlige medlemmer av huset Hessen fører i dag landgrevetittel som sin viktigste tittel.

Faktaboks

Etymologi
tysk Landgraf

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg