Store norske leksikon
Ferrimagnetisme er en form for magnetisme som kan betraktes som en mellomting mellom antiferromagnetisme og ferromagnetisme, både med hensyn til fysisk opprinnelse og egenskaper.
Navnet kommer av at mange ferrimagnetiske stoffer inneholder jern.
ferrimagnetisme
I et ferrimagnetisk materiale er elektronspinnene ordnede i et alternerende mønster (opp-ned-opp-ned), i likhet med et antiferromagnetisk materiale. I motsetning til et antiferromagnetisk materiale, er det netto magnetiske moment produsert av elektronspinn i den ene retningen sterkere enn elektronspinn i den andre retningen. Dette fører til at materialet har en netto magnetisering, i likhet med ferromagnetiske materialer.
Fysisk beskrivelse
I sin aller enkleste form kan ferrimagnetisme representeres ved antiparallelt orienterte piler (magnetiske momenter dannet av elektron spinn) av ulik størrelse, se ferromagnetisme. Figuren illustrerer skjematisk et ferrimagnetisk materiale. Et ferrimagnetisk materiale har dermed en endelig magnetisering selv om spinnene i materialet er ordnet i et antiparallelt mønster. Det at elektronspinnene gir opphav til magnetiske momenter av ulik størrelse kan oppnås i praksis ved at ulike type ioner er assosiert med spinn av hver type.
Ferrimagnetisme opptrer, som alle former for kooperativ magnetisme, under en viss karakteristisk temperatur som vekselvis kalles ferrimagnetisk Néel-temperatur og ferrimagnetisk Curie-temperatur.
Materialer
Ferrimagnetisme forekommer i forbindelser med grunnstoffer fra d-blokken i periodesystemet. Ferrimagnetiske stoffer er ofte vanskeligere å detektere enn ferromagneter, siden de har en svakere permanent magnetisering. I likhet med ferromagneter, fremviser ferrimagnetiske stoffer hysterese. Eksempler på ferrimagneter er yttrium jern granat (YIG) og bly jernoksid (PbFe12O19).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.