Paramagnetisme er det at at et materiale som blir påvirket av et ytre magnetfelt, blir svakt magnetiserti feltets retning. Paramagnetisme er motsatt av diamagnetisme, som innebærer frastøting. Effekten ble oppdaget av Michael Faraday i 1845.
Et paramagnetisk materiale har en permeabilitet som er litt større enn permeabiliteten i vakuum. Når et legeme som består av et paramagnetisk materiale, plasseres i nærheten av en magnet, vil det tiltrekkes av magneten. Tiltrekningen er mye svakere enn den er for ferromagnetiske materialer som for eksempel jern.
Noen vanlig paramagnetiske stoffer er oksygen, krom, mangan, palladium, platina og de sjeldne jordmetallene. Fordi paramagnetismen er svak, tenker man vanligvis på disse stoffene som umagnetiske.
På grunn av sitt spinn fungerer elektroner som mikroskopiske magneter. I visse stoffer opptrer noen av atomenes elektroner alene, i stedet for sammen med et elektron med motsatt spinn. Slike elektroner kalles uparrete. De fleste materialer med uparrete elektroner er paramagnetiske. Når de plasseres i et magnetfelt, retter elektronspinnene til de uparrete elektronene seg inn og lager et magnetfelt i samme retning som det ytre feltet.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.