Dugurd er et gammelt ord for et formiddagsmåltid som ble servert omtrent klokken 10. Dette var et sentralt måltid i norsk matkultur og i det gamle bondesamfunnet og bestod som regel av grøt og melk.
Dugurd var et daglig måltid for bønder, arbeidere og husmenn i bygdene. Arbeidet på gårdene startet gjerne klokken 06 om morgenen. Gårdsarbeid var fysisk krevende, så man trengte av den grunn et næringsrikt måltid før middagen, non, ble servert rundt klokken 15.
Tidspunktet for dugurd kunne variere, men det vanligste var å spise klokken 10. I all hovedsak bestod dugurd av vassgraut laget på kornslagene bygg eller havre, servert med surmelk eller søtmelk. Grøten var ofte tykk og hard, slik at den kunne skjæres med kniv og brukes som nistemat.
Innholdet i dugurd kunne variere fra landsdel til landsdel. Noen steder hadde man potet eller spekesild i grøten. I Oppland var det vanlig med grynpølse, som var en blanding av gryn, fleskesvor eller svineknoke. På setrene kunne det vanke flatbrød med smør og prim i onnetiden.
Ordet dugurd har røtter tilbake til norrøn tid, da måltidet het dagverðr, og ble også kalt duul eller daur. Det tilsvarende måltidet på ettermiddagen heter eftasverd.
Med industrialiseringen av samfunnet ble det mindre vanlig med dugurd, og måltidet finnes ikke lenger i sin opprinnelige form. Men selve begrepet lever videre i bygdene, som et annet ord for enkel formiddagsmat.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.