eftasverd

Eftasverd i slåttonna på gården Myrenga i Ringsaker (1926). Kvinnen til venstre holder kaffekjel og en kurv med maten i.
/Digitalt Museum.

Artikkelstart

Eftasverd var et vanlig måltid i norsk matkultur og det gamle bondesamfunnet. Det ble servert i tidsrommet mellom tidlig middag og sen kveldsmat, som regel i tidsrommet mellom klokken 16 og 17 om ettermiddagen.

Faktaboks

Uttale

eftasvæl

Etymologi
av østnorsk efta, ‘aften, ettermiddag’, og verd, ‘måltid
Også kjent som

ettermiddagsmat

Eftasverd uttales som oftest [eftasvæl] med tjukk l og er satt sammen av efta (ettermiddag) og verd (måltid).

Måltidets innhold

Som regel bestod måltidet av litt enkel brødmat, melk og kaffe, kanskje også det som måtte være igjen etter dugurd, måltidet som ble servert tidligere på dagen. Det var i beskjeden grad snakk om pålegg, det kunne være mysost eller sirup, bare unntaksvis smør og nesten aldri kjøttpålegg. I helgene kunne det vanke bakverk.

Måltidets formål

Eftasverd var et enkelt måltid, og som regel varte måltidet en halvtimes tid, før man startet dagens siste arbeidsøkt på gården. Det fysiske arbeidet på en gård var energikrevende, så når middagen ble servert allerede i totiden, trengte arbeiderne et ekstra måltid før det ble kveldsmat senere på kvelden.

Selv om standarden var enkel, var eftasverd like fullt et viktig måltid når man hadde lange arbeidsdager som gjerne strakk seg over tolv timer. Hvis det var mye å gjøre på gården, kunne det hende at barna fraktet kurven med eftasverd ut til arbeiderne på jordet.

Eftasverd fantes ikke bare på bygda. Måltidet var også vanlig blant fabrikkarbeidere i byene, for eksempel på fyrstikkfabrikkene, der arbeidsdagene var like lange som de som jobbet på gård. I arbeidsreglementet på Sætre Kjeksfabrikk i 1905 stod det at arbeidstiden varte fra 07–19, der det var satt av 15 minutter om ettermiddagen til eftasverd.

Eftasverd i dag

I dag hører tolvtimers arbeidsdager med til sjeldenhetene, noe som betyr at behovet for organisert eftasverd er minimert. Videre er middagen flyttet fra midt på dagen til sent på ettermiddagen. Når det er behov for et måltid mellom lunsj og middag, snakker man i stedet om ettermiddagsmat eller mellommåltid.

Det hører derfor med til sjeldenhetene at begrepet eftasverd brukes i dag, med unntak av foreninger med engasjement for bygdekultur og tradisjoner, som Norges Bygdekvinnelag.

Eftasverd bør ses i sammenheng med det tilsvarende måltidet på formiddagen, dugurd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg