Middagsrett
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Middag er et måltid som regnes som dagens hovedmåltid. Tidligere ble middag servert midt på dagen – derav navnet – men i dag spiser de fleste dette måltidet sent på ettermiddagen eller litt utpå kvelden, etter skole og arbeid.

Faktaboks

Etymologi
av norrønt miðdagr; første ledd miðr ‘som er midt i’

Tradisjonelt har middag i Norge vært et varmt måltid, der retten tar utgangspunkt i norsk matkultur, ofte kjøtt eller fisk sammen med grønnsaker, potet og saus. I dag er bildet mer sammensatt. Ytre påvirkning i form av trender, globalisering og innvandring gjør at middagsmåltidet er mer variert, og man henter inspirasjon og ingredienser fra alle verdenshjørner.

Middagsselskap
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Ulike løsninger

Takeaway
Mange hverdagsmiddager kommer i form av takeaway.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Det er mange som ønsker å lage middagen fra bunnen av, men i hverdagen strekker ikke tiden alltid til. Mange velger av den grunn enklere løsninger, gjerne halvfabrikata (for eksempel posesupper), ferdigretter (som frossenpizza og hermetikk), eller takeaway, altså ferdig varm mat hentet eller levert fra lokale serveringssteder.

Selv om måten folk lager middag på, endrer seg, står måltidet fremdeles sterkt i samfunnet, særlig i familien. Det handler ikke bare om at dette er dagens hovedmåltid, men like mye om at måltidet har en viktig sosial funksjon i en travel hverdag. Mange driver med idrett og aktiviteter på kveldstid, så middagen blir ofte det ene tidspunktet i løpet av en dag der familien sitter samlet.

En annen faktor er at over en million nordmenn bor alene. Ikke alle liker å lage middag bare til seg selv. Mange dropper derfor middagen og lar varm lunsj fra arbeidsplassens kantine være dagens hovedmåltid.

Tidspunktet

I det gamle bondesamfunnet startet som regel arbeidsdagen ved soloppgang. Hardt fysisk arbeid gjorde at man trengte flere måltider enn vi er vant til i dag, og hovedmåltidet, non, ble servert allerede i to-tretiden. Nærmere vår tid ble ordet non erstattet av middag, tidspunktet da solen sto høyest på himmelen, men innholdet var det samme. Dette var hovedmåltidet, som man spiste midt på dagen.

I dag kan tidspunktet for middagen variere, men det vanlige er å ha dette måltidet litt ut på ettermiddagen, når man har kommet hjem fra arbeid og skole. På sykehjem og institusjoner serveres middagen ofte i tretiden. Middag på restaurant foregår som oftest på kvelden.

Noen tradisjonelle norske middagsretter

.

Noen nyere middagsretter

Sushi
Mange av de nyere middagsrettene kommer fra andre land.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Geografiske forhold

Hva folk velger til middag, avhenger ofte av geografi. Mange innvandrere velger middagsretter med opprinnelse fra hjemlandet, men menyvalget kommer like mye an på norske forhold. Mange strøk av landet har sine egne tradisjonsretter, som knapt nok spises andre steder.

Generelt spiser folk mer fisk langs kysten på Sørlandet, Vestlandet og nordover, enn på Østlandet, men her er det variasjoner. I Møre og Romsdal og Nord-Norge spiser man for eksempel mye klippfisk, som nesten ikke spises på Sørlandet. Og på Sørlandet spiser man mye makrell, som nesten ikke spises i Nord-Norge, da fisken ifølge den lokale folketroen spiser lik.

Ellers handler det mye om lokale spesialiteter, som elghakk i Innlandet, komle i Rogaland, bacalao i Møre og Romsdal, sodd i Trøndelag, stekte torsketunger i Nordland og bidos i Finnmark.

I dag er flere av de geografiske middags-skillelinjene visket ut, ettersom mange tar med seg mattradisjonene når man flytter fra et sted i landet til et annet. På 1950-tallet var for eksempel pinnekjøtt en lokal rett som utelukkende ble servert på Vestlandet, men i dag har denne retten spredd seg over hele landet og er den nest vanligste middagen på julaften. Utflyttede vestlendinger er nok mye av grunnen til dette.

Drikke til middagen

Til hverdagsmiddagen er det mest vanlig å drikke vann.
.
Lisens: CC BY 2.0

Drikke til middagen avhenger av hvilken type middag det er snakk om. Til helgemiddager, festmiddager og restaurantmiddager er det vanlig å drikke øl eller vin til maten, men til hverdags er det vanligst å drikke vann. Samtidig er forskjellene mellom hverdag og fest blitt mindre tydelige, noe som gjør at en del drikker brus eller vin til hverdagsmiddagen, selv om dette ikke harmonerer med Helsedirektoratets anbefalinger om godt kosthold.

Til de norske tradisjonsrettene er det vanlig å drikke øl, ofte også nasjonalbrennevinet akevitt, særlig i advents- og juletiden.

Ulike typer middager

Hverdagsmiddag

Forventningene til hverdagsmiddagen er at den skal være enkel å lage, samtidig som den skal være sunn. Det skal helst ikke ta mer enn en halv time fra man setter i gang, til maten står på bordet. En travel hverdag gjør at mange av den grunn velger ferdigretter, halvfabrikata eller takeaway. Firmaer som leverer ukentlige kasser med oppskrifter og ingredienser til et antall middager, har også blitt ganske vanlig, særlig i byene. Menyvalget avhenger av tradisjoner og geografi.

Helgemiddag

Restaurant

Noen ganger er det hyggelig å spise middag på restaurant.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Helgemiddagen bærer preg av at man har mer tid til matlagingen, slik at man kan lage mer forseggjorte middagsretter. I Norge er taco og texmex en favoritt, særlig i barnefamilier, mens pizza står også fremdeles sterkt, og sushi er også vanlig hos mange. Søndagsmiddagen er ofte kjøttbasert og tar utgangspunkt i norske mattradisjoner, som for eksempel elgstek, fårikål eller kjøttkaker.

Restaurantmiddag

Tidligere var restaurantbesøk forbundet med feiringer og markeringer, men i dag har økt velstand gjort det vanligere å spise ute. På finere restauranter består ofte en middag av forrett, hovedrett og dessert. Restauranter i gourmetsjiktet tilbyr ofte menyer med fem, sju og enda flere retter, med skreddersydde vinmenyer. Rimeligere restauranter tilbyr mat som ligner mer på alminnelig hverdags- eller helgemiddag.

Julemiddag

For mange er julemiddagen den viktigste middagen i året, og menyen henger sammen med geografi og familietradisjoner. Den vanligste julemiddagen er ribbe, medisterkaker og julepølse, servert med surkål, rødkål, kokte poteter og brun saus. På andreplass finner vi pinnekjøtt og vossakorv, servert med kålrabistappe og poteter. Dessert er ofte multekrem eller riskrem. Andre tradisjonelle julemiddager er lutefisk, kokt juletorsk og kalkun.

Ribbe serveres ofte sammen med medisterkaker eller medisterpølser.
.

Festmiddag

Bryllup
Ved enkelte middager er dekkingen av bordet bortimot like viktig som maten.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Dette er et måltid for større grupper, for eksempel ved bryllup, jubileer og høytidelige markeringer. Festmiddagen har gjerne tre–fire retter av restaurantkvalitet, der alle spiser det samme. Denne type middag er ofte formell i formen, gjerne med toastmaster, taler, skikk og bruk-regler, og det forventes at gjestene har pent antrekk.

Tradisjonsmiddag

Tradisjonsmiddagen tar utgangspunkt i norsk matkultur og knyttes ofte opp mot sesonger, høytider og merkedager. Gjengangere er skreimølje om vinteren, lammestek i påsken, fårikål i oktober samt lutefisk, ribbe og pinnekjøtt i advents- og juletiden. Tradisjonsmiddager knyttes gjerne opp mot geografisk tilhørighet.

Overtidsmiddag

Når man i jobbsammenheng må jobbe utover vanlig arbeidstid, kjøper gjerne arbeidsgiver middag til arbeidstakerne. Som oftest er dette takeaway fra lokale restauranter, der måltidet leveres direkte til arbeidsplassen, slik at middagen kan spises raskt. Den typiske overtidsmiddagen er pizza.

Sykehjemmiddag

Grilling

Når været tillater det, tenner man gjerne opp grillen.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Menyen på sykehjem lages med tanke på at beboerne oftest er gamle, og mange av rettene er derfor hentet fra 1950- og 1960-tallets tradisjonskjøkken. Tidligere ble middag på sykehjem gjerne servert klokken ett, men i 2016 ba helseminister Bent Høie (H) kommunene flytte middagen på sykehjemmene til senere på ettermiddagen, som et forebyggende tiltak mot underernæring.

Grillmiddag

Grilling er svært populært i sommerhalvåret, der middagen spises utendørs. Pølser er spesielt vanlig, ellers varierer menyen etter smak, evner og ambisjonsnivå. Koteletter, kylling, hamburger og spareribs er vanlig, men også fisk, skalldyr og grønnsaker. Tradisjonelt tilbehør til grillmiddagen er bagett, potet- eller pastasalat, grønn salat og ulike typer kalde sauser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg