Dominoteori, teori som bygger på bildet av et sett dominobrikker stilt bak hverandre på høykant: Veltes den fremste, faller samtlige etter tur. Dominoteorien regnes ikke som noen statsvitenskapelig teori, men er en politisk idé særlig knyttet til forventningene etter 2. verdenskrig om at kommunismen ville bre seg fra land til land i resten av verden slik den først hadde gjort i Øst-Europa. Uttrykket skriver seg trolig fra president Eisenhowers pressekonferanse om Indokina 7. april 1954, der han lanserte bildet av en "fallende domino":  "Du har stilt opp en rad av dominoer, du velter den første og det som hender den siste er med sikkerhet at den faller meget raskt." 

Politikken som ble bygd på dette resonnementet gikk ut på at stater som Sør-Vietnam (se Vietnam – historie) og Laos måtte støttes av USA for at ikke de sørøstasiatiske land ett for ett skulle bli kommunistdominert. Den hadde sin forløper i Marshall-hjelpen  og Truman-doktrinen i Europa (se DEN KALDE KRIGEN) fra slutten av 1940-tallet, men dominouttrykket var ikke så tidlig i bruk.

Dominoteorien preget i mange år USAs politikk overfor Sørøst-Asia og var en av årsakene til engasjementet i Vietnamkrigen (1964-75). Dominoteoriens tankegang  preget også USAs politikk overfor Cuba og LATIN-AMERIKA på 1960-, 1970- og 1980-tallet (Dominikanske republikk, Nicaragua, El Salvador, Grenada) samt vestlig politikk overfor andre land i Den tredje verden i samme periode.

Dominoteorien i seg selv ble etter hvert diskreditert av historiens utvikling og var en stund nærmest bortglemt. Først ble dominoteorien av mange på 1960-tallet ansett feilaktig fordi man mente Nord-Vietnams politikk var rent nasjonalistisk og ikke kommunistisk. Senere viste det seg at det gjenforente Vietnam ble en sterk kommunistisk stat, og fra 1975 bredte kommunismen seg også til nabostatene Kambodsja og Laos. Men i det lange løp ble det ingen videre spredning av kommunismen i Asia. Dominoteoriens spådom slo altså ikke riktig til.

Begrepet dominoteori og bildet av fallende dominoer illustrerer hvordan enkle idéer lett kan få en stor politisk betydning uten at de har noe kunnskapsmessig grunnlag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.