dolkhaler

Dolkhaler (Limulus sp.). Oversiden, bebodd av rur. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Undersiden med chelicerer og føtter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Dolkhaler, hesteskokrabber, Xiphosura, underklasse av leddyr. i klasse Merostomata, som sammen med klassene edderkoppdyr og havedderkopper utgjør underrekken Chelicerata. Dolkhaler omfatter et stort antall utdødde arter. I følge noe litteratur er det egentlig bare nålevende arter som kalles hesteskokrabber.

Kroppen hos dolkhaler faller i tre avsnitt: 1) Et stort hodeskjold (prosoma), som på undersiden har seks par leddelte lemmer. Første par danner bitte små klosakser – chelicerer. Hos de fem andre, som sitter rundt munnåpningen, fungerer basalleddet som tyggeredskap. De fire første av disse benpar har også små klosakser. 2) Et mindre bakkroppskjold (meso- og meta-soma) dannet av ni sammensmeltede ledd. De seks forreste har hvert sitt par plateformede lemmer, fem av dem med gjeller. 3) En lang, spiss haledolk (telson).

På forsommeren legger de nålevende dolkhalene egg i strandregionen, hvor larvene klekkes. Det finnes bare tre slekter; én slekt (Limulus), opptil 60 cm lang, meget alminnelig langs østkysten av USA, hvor den er blitt brukt til hønsefôr og som gjødsel; to arter slekten Tachypleus, er alminnelige i østasiatiske farvann. Limulus polyphemus forekommer sporadisk i europeiske farvann. Den tredje slekten heter Carcinoscorpius.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg