havedderkopper

Havedderkopper. Colossendeis megalonyx. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Av /Government of Canada; Department of Fisheries and Oceans; Maurice Lamontagne Institute (MLI).
Lisens: CC BY SA 4.0
En havedderkopp fotografert på 1960 meters dyp ved Eleuthera, på Bahamas.

Havedderkopper er en klasse av leddyr i underrekken Chelicerata. De er noen eiendommelige, marine dyr, som kan ligne litt på vevkjerringer med sine lange, tynne bein.

Faktaboks

Også kjent som
sjøedderkopper
Pycnogonida

Bygning

Havedderkoppene har en kort, tynn, oftest fireleddet forkropp. Den er så liten at det nesten ikke er plass til alle de indre organene. Kroppen kan være bare 1 centimeter i diameter, men de lange beina gjør at dyret virker større. De minste artenes kropp er bare 2 millimeter.

Kroppens første ledd er snabelformet med munnen i spissen, og to par munnføtter, cheliserer og pedipalper, på undersiden. På oversiden har de vanligvis en liten forhøyning med fire punktøyne. På hvert av kroppsleddene finnes et par lange, tynne, mangeleddete bein. Enkelte dypvannsarter kan måle opptil 50 centimeter mellom beinspissene. Åndedrettsorganer mangler, og fordøyelseskanalen sender greiner ut i lemmene. På ryggsiden ligger et lite, sekkformet hjerte. Bakkroppen er et ganske lite vedheng til forkroppen, og uten lemmer.

Til forplantning avgir hunnen egg fra en åpning på undersiden av kroppen. Hannen tar opp eggene og bærer dem festet til tynne, leddete bein, «eggbærere», på første kroppsledd til de klekker.

Utbredelse

Havedderkopper er trege dyr. De fleste finnes i strandsonen med algevegetasjon og lever blant annet av å suge ut hydroider og sjøanemoner. De kan spise polyppene i koraller. Havedderkopper krabber omkring på bunnen.

Havedderkoppene finnes i alle hav, også i polare områder. Det er kjent cirka 1200 arter på verdensbasis, utbredt fra tidevannsbeltet ned til 3000 – 4000 meter. I Norge finnes 39 arter. En av de vanligste er sjøroselus, Pycnogonum littorale, hvor kroppen hos hunnene blir 15 - 18 millimeter lang. Den er utbredt langs hele norskekysten, og lever av sjøanemoner, som den suger ut med sin kraftige snabel.

Litteratur

Lokki, J. (red.) 2003. Virvelløse dyr. Dyr i verdens natur. 309 sider. Bertmark Norge.

Moen, F.E. og Svensen, E. 2008. Dyreliv i havet. 5. utgave. 768 sider. Kom forlag

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg