digital frakobling

Et viktig motiv for digital frakobling er tilstedeværelse. En viktig egenskap ved massemedier og sosiale medier er opplevelsen av å være flere steder på samme tid, men mange opplever at dette kan gå ut over nære sosiale relasjoner, naturopplevelser, eller andre forhold som verdsettes høyt.

Et annet viktig motiv er produktivitet og konsentrasjon. Mange får økt produktivitet med digitale verktøy, men opplever at varsler og meldinger forstyrrer konsentrasjonen og at mediene bidrar til prokrastinering.

Et tredje motiv handler om personvern og opplevelsen av å komme tett på andres privatliv. Digitale medier er basert på deling av personlige opplysninger, men det er uro for at dataene blir misbrukt og at dataene blir solgt til firmaer som utnytter disse kommersielt eller for politisk påvirkning.

Noen typer innhold kan bidra til at folk logger seg av. Debatter og nyheter kan oppleves negativt, man kan oppleve trolling, polarisering og falske nyheter, eller ha et ønske om å unngå skildringer av vold eller pornografi. Man kan oppleve digital mobbing eller oppleve at egen identitet eller kroppsbilde utfordres på en negativ måte.

FOMO («Fear of missing out») er et uttrykk som beskriver følelsen av å gå glipp av opplevelser når man leser andres poster i sosiale medier. Uttrykket JOMO («Joy of missing out») brukes i forbindelse med frakobling for å si at man ikke behøver å sammenlikne seg med andre og har det bra der man er.

Et utgangspunkt for flere studier av digital frakobling er begreper som livsmestring og motstandsdyktighet som er sentrale innen positiv psykologi. Digital frakobling kan i denne forbindelsen sees som en form for selvregulering der målet å håndtere fristelser og utvikle teknikker for å mestre dagliglivets utfordringer. Digital frakobling knyttes også gjerne til mindfulness og hvordan man kan trene opp oppmerksomt nærvær.

Digital frakobling kan også være et uttrykk for medieskepsis og mediemotstand. Begrepet oppmerksomhetsøkonomi viser til at mediene er en del av markedsøkonomien og tjener penger på brukernes tid og engasjement. Mediene bruker virkemidler som innlogging, spill og konkurranser, «likes», varsler, og ulike typer belønninger for å oppnå høyere bruk og engasjement, noe som igjen gir økt inntjening for selskapene, for eksempel gjennom målrettet salg av annonser.

Historisk er det mange eksempler på at folk har unngått å ta i bruk medier de opplever som problematiske. Både i utlandet og i Norge ble det arrangert TV-frie uker som en direkte forløper til nåtidens digitale detox. I USA arrangerte organisasjonen TV-Free America såkalte TV-turnoff weeks fra 1994, som i 2010 ble endret til Screen-Free Weeks. I Norge ble TV-frie uker arrangert av organisasjonen Familie og Medier fra tidlig 2000-tall, dette er også endret til skjermfri uke.

På samme måte har framveksten av smarttelefoner og sosiale medier har vært ledsaget av diskusjoner om positive og negative sider ved skjermbruk. Fra midten av 2010-tallet er det publisert en rekke selvhjelpsbøker med tips for å logge seg av. Det er blitt vanlig å se poster i sosiale medier der enkeltpersoner kunngjør at de skal logge seg av for en periode. Et tidlig norsk eksempel er boka «Operasjon Sjølvdisiplin» fra 2014 , hvor forfatteren Agnes Ravatn beskriver hvordan hun brukte digital frakobling for å gjenvinne konsentrasjon og skriveglede.

Det har også vokst fram tilbud om digital frakobling på skoler, kulturarrangementer, arbeidsplasser og turistdestinasjoner.

Det er utviklet apper som kan sperre adgangen til å bruke bestemte tjenester for å unngå fristelser. Fra 2018 har teknologi- og medieselskap lagt inn programvare som gjør det mulig å overvåke og redusere skjermtiden.

Forskning på digitale forstyrrelser og digital frakobling begynte på 2010-tallet og foregår innen flere fagfelt.

Medievitenskapelige studier undersøker motiver for digital frakobling og hvordan folk håndterer ambivalensen knyttet til digital mediebruk i hverdagslivet.

Videre undersøkes det hvordan normer for påkobling og frakobling endrer seg på ulike arenaer i samfunnet i takt med utbredelse av digital teknologi. To viktige arenaer er skole og arbeidsliv. Det er mye oppmerksomhet om bruken av digitale medier i skolen i lys av satsingen på nettbasert opplæring. Det er omdiskutert i hvilken grad digitale medier bedrer eller svekker leseferdigheter. Både skoler og arbeidsplasser arrangerer skjermfrie dager eller uker, eller begrenser bruken av smarttelefon eller nettbrett i bestemte situasjoner.

Mange beskriver sitt forhold til digitale medier og smarttelefon som en form for avhengighet, og ulike former for medie- og nettavhengighet er et tema i psykologiske studier. Historisk har mange medier blitt kritisert for å være avhengighetsskapende, men det er omdiskutert om avhengighet er et dekkende begrep for mediebruk. Det er en pågående diskusjon om internettavhengighet skal betraktes som en diagnose på linje med spillavhengighet.

Mens psykologiske forskning vektlegger individuelle forhold, legger sosiologiske og medievitenskapelige studier større vekt på samfunnsmessige faktorer. Slike studier stiller spørsmål om digital frakobling er et luksusfenomen som bidrar til sosial ulikhet. Digital frakobling kan betraktes som en type kulturell kapital der det gir status å vise at man kan kontrollere mediebruken.

Flere land og EU har foreslått og vedtatt regulering av digitale plattformer, blant annet med hensikt å gi offentligheten bedre innsikt i algoritmer og datalagring, og forretningsmodeller som kan bidra til invaderende mediebruk.

I flere land utsteder helsemyndigheter råd om å begrense skjermtiden for mindreårige. I Norge fraråder Helsedirektoratet skjermbruk for ettåringer. Fra toårsalderen anbefaler direktoratet at skjermtiden begrenses til én time daglig. Disse rådene er primært begrunnet med helsemessige fakturer og behovet for fysisk aktivitet.

• digitalisering
• digital sosiologi

• Syvertsen, Trine, Faltin Karlsen og Jørgen Bolling (2019). «Digital detox på norsk» i Norsk medietidsskrift, Vol.26, nr. 2 (Les artikkelen)
• Syvertsen, Trine (2020). Digital detox: The Politics of disconnecting. Bingley: Emerald
• Alter, A. (2017). Irresistible: The Rise of Addictive Technology and the Business of Keeping Us Hooked. New York: Penguin
• Odell, J. (2019). How to Do Nothing. Resisting the Attention Economy. New York: Melville House
• Ravatn, A. (2014). Operasjon sjølvdisiplin. Oslo: Samlaget
• Huseby, A (2023) Avlogga: aktivitetsbok for voksne. Bonnier