Mindfulness betegner, innen psykologi, det å være bevisst tilstede og oppmerksom på det som erfares i øyeblikket, med en vennlig, åpen holdning. Det forstås som en egenskap alle har, som kan styrkes ved øvelse. På norsk kalles mindfulness ofte oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening.

Mindfulness har røtter i kontemplative tradisjoner, tydeligst i buddhisme, og er et nyere fenomen i medisin og psykologi. Mindfulness er den engelske oversettelsen av ordet sati, som på pali betyr oppmerksomhet, bevissthet og hukommelse. I buddhistiske tradisjoner ses mindfulness som en komponent i et større system av praksiser, som har til hensikt å fremme frihet fra lidelse gjennom utvikling av innsikt og medfølelse.

I vestlig psykologi brukes mindfulness uavhengig av spesifikke religiøse eller etiske doktriner. Her defineres begrepet ved to komponenter: (a) intensjonell oppmerksomhet på subjektiv erfaring fra øyeblikk til øyeblikk, og (b) en holdning av nysgjerrighet, åpenhet, ikke-dømming og aksept.

Utviklingen av mindfulness som klinisk metode begynte i 1979 med Jon Kabat-Zinns såkalte mindfulness-based stress reduction (MBSR), en psykososial behandlingsform for pasienter med kroniske smerter og stressplager. Programmet ble etterfulgt av blant annet mindfulness-based cognitive therapy (MBCT), som kombinerer mindfulness-prinsipper med kognitiv terapi, samt acceptance and commitment therapy (ACT) og dialektisk atferdsterapi (DBT).

Disse terapeutiske retningene skiller seg fra tradisjonell kognitiv terapi blant annet ved å legge mindre vekt på å redusere symptomer og korrigere tanker, og mer på å endre forholdet til tanker, følelser og kroppsfornemmelser.

Mindfulness-øvelser inviterer til observasjon av innholdet i ens bevissthet med en vennlig holdning, fra øyeblikk til øyeblikk. Slike øvelser antas å fremme et overordnet meta-perspektiv på tanker, følelser og kroppsfornemmelser, herunder en opplevelse av deres forbigående og allmennmenneskelige karakter. Man øver på å romme ubehagelige tanker, følelser og fornemmelser uten å reagere på dem.

Mindfulness-trening har fått utbredelse i behandling mot depresjon, angst, stress og bekymring, basert på en idé om at disse tilstandene innebærer dysfunksjonelle og dels automatiske forsøk på å kontrollere eller unngå ubehagelige indre fenomener. Mindfulness-trening søker dermed å fremme større fleksibilitet og bevisste responser i vår måte å møte oss selv og andre på.

Det finnes forskningsmessig støtte for bruken av mindfulness-baserte metoder, særlig ved depresjon, angst, stress og smerteplager. Mindfulness viser en negativ sammenheng med unngåelsesatferd og bekymring, og positiv med selv-aksept, affekttoleranse og adaptiv stresshåndtering. Noen studier har også dokumentert gunstige endringer i immunforsvar, genfunksjon og hjernens struktur og funksjon etter mindfulness-trening. Andre studier har assosiert mindfulness med prososial atferd.

Tendensen til å være «mindful» øker naturlig med alderen, og det å gjøre mindfulness-øvelser jevnlig ser ut til å styrke denne tendensen. Feltet er imidlertid relativt ungt, og det er for tidlig å si noe sikkert om virkningsmekanismer.

Kritikere har problematisert bruken av mindfulness som verktøy for stressreduksjon, da psykologiske intervensjoner risikerer å individualisere problemer som har strukturelle årsaker, for eksempel knyttet til arbeidsbetingelser eller sosiokulturelle maktforhold. Videre hevder noen at vitenskapeliggjøringen av mindfulness og løsrivelsen fra opprinnelsen som religiøst fundert meditasjonsteknikk står i fare for å forflate disse praksisene.

Andre igjen problematiserer at buddhistisk orienterte ideer (som for eksempel gjensidig forbundethet og medfølelse) får en plass i noen mindfulness-baserte intervensjoner. En relatert diskusjon angår hvorvidt mindfulness i realiteten representerer noe nytt innen psykoterapeutisk teori og praksis, da de fleste terapiretninger vekter betydningen av en form for vennlig oppmerksomhet for å fremme vekst og velvære.

  • Per-Einar Binder, Berglijot Gjelsvik, Even Halland og Jon Vøllestad (2014): Mindfulness i psykologisk behandling, Universitetsforlaget, Oslo.
  • Jon Kabat-Zinn (2008): Akkurat nå – bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg forlag.
  • Jon Kabat-Zinn & Mark G. Williams (eds) (2013): Mindfulness – diverse perspectives on its meaning, origins and applications. Routledge, New York.
  • Steven Hayes (2015): Slutt å gruble, begynn å leve. Arneberg forlag.
  • James D. Herbert, & Evan M Forman (eds) (2011): Acceptance and mindfulness in cognitive behavior therapy – understanding and applying the new therapies. Jon Wiley & Sons, New Jersey.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.