Santee-dakota er en nordamerikansk folkegruppe som holdt til i det sørlige Minnesota. Språket er den østligste dialekten av dakota-språket. Det tales av understammene mdewkanton, wahpeton, wahpekute og sisseton.

Faktaboks

Uttale
sˈænti: dəkˈoutə

Santee-daktoaene kombinerte jordbruk med jakt og sanking. De var blant de første som fikk merke presset fra de hvites ekspansjon vestover på midten av 1800-tallet, og ble kjent for sin oppstand i 1862 under ledelse av høvdingen Little Crow, da 700 nybyggere og 100 soldater ble drept. Gruppen ble imidlertid slått året etter, og de overlevende, 1300 mennesker, ble flyttet til et reservat i det nåværende South Dakota. Mer enn 300 omkom der den første vinteren. I dag teller santee-dakota i alt rundt 3600. De må ikke forveksles med santee i South Carolina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg