Åbot er et gammelt uttrykk fra rettsspråket som kunne bety plikt til vedlikehold av gjerder og bygninger på leilendingsbruk eller embetsgårder, for eksempel prestegårder. Åbot kunne også betegne den erstatning som brukeren av fast eiendom i visse tilfeller må betale dersom han ikke oppfyller sin plikt til å holde ved like hus og gjerder med mer. Når brukeren flyttet fra eiendommen ble det holdt åbotsforretning administrert av sorenskriveren. Da ble skader på eiendommen kartlagt, og utbedringskostnader ble taksert. Ingen norske lover inneholder i dag uttrykket åbot, og ordet er i praksis ikke lenger i bruk.