Bjørkemusfamilien, familie i ordenen gnagere. Ble inntil nylig plassert i samme familie som jerboaer og hoppemus (familien Dipodidae), men nyere molekylær-genetiske studier har opphøyd alle de tre tidligere underfamilier til familiestatus. Dermed har bjørkemusene fått sin egen familie. Den omfatter 14 arter i én slekt, derav én art i Norge, bjørkemus. Det er forventa at flere nye arter vil bli funnet.

Bjørkemusene er små gnagere med myk, brun pels. Mange har ei eller flere karakteristiske svarte striper over ryggen. Hodet er ganske stort, det utgjør en fjerdedel til en tredjedel av kroppslengden. Øynene og ører er middels store, snuten temmelig spiss. Bakbeina er lenger enn frambeina, spesielt den ytterste delen fra hælen er temmelig lang. De har fire tær på frambeina, derav en kortere, motstående "gripetommel". På bakbeina er det fem tær, der den femte er mer fleksibel og motstående de andre.

Halen er lang og tynn, 125-180 % av kroppslengden, og tynt behåra. Halen kan snurres rundt greiner og bidra til å forankre musa, men den er ikke en fullstendig gripehale som kan bære dyrets vekt. Artene varierer i vekt fra 3,5 til 19 g. Vekta varierer sesongmessig siden de går i dvale, før dvalen lagres fett. Det er liten forskjell i størrelse mellom kjønnene.

Dette er nattaktive dyr, som spesielt er aktive morgen og kveld. De er nær altetende og spiser både frø, bær, blader og insekter. Føden varierer sesongmessig avhengig av hva som er tilgjengelig. De er flinke klatrere som både beveger seg oppe i vegetasjonen og på bakken. Reiret bygger de gjerne i et trehull, men også hull under bakken brukes.

Bjørkemusene går i dvale om vinteren, dvalen kan vare i hele 9,5 måneder hos arten med lengst dvaleperiode. Da mister de omtrent halve kroppsvekta. Også ved ugunstig vær om sommeren kan de gå delvis i dvale. Når de er i dvale ruller de seg sammen som en ball, med halen rundt kroppen. Bjørkemusene er spesielle fordi de kan gå ut av dvalen svært raskt, de kan gå fra dvale til full aktivitet i løpet av 20-40 minutter.

Kullstørrelsen er vanligvis mellom 4 og 6, opptil 11 unger hos vår bjørkemus. Hunnen føder ett kull per år. Drektighetstida er 20-30 dager og ungene fødes nakne med lukka øyne og ører. Dieperioden kan vare opptil en drøy måned, da begynner ungene å klatre omkring og finne sin egen mat. Lite er kjent om deres sosiale organisering, med de fleste antas å leve alene. De kan ha ganske store leveområder og ser ut til stort sett å finnes i lave tettheter. Territoriet til hannen kan overlappe med flere hunner.

Familiens opprinnelse leder tilbake til da jordplata som India ligger på kolliderte med Asia, med Himalaya som resultat. Dette førte til endringer både i klima og habitater. Siden har arter spredd seg både til Europa og Nord-Amerika, og tilbake igjen. Bjørkemusene er utbredt fra det sentrale Europa og østover i Sibir, fra Norge til Kina. De lever på grassletter og stepper, i halvørken og boreale skoger. To arter er klassifisert som trua, én som sårbar. Ødeleggelse av habitater, som steppe, er den viktigste negative faktoren. Bjørkemusene lever stort sett ubemerka og gjør knapt skade på avlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.