Sicista betulina
Bjørkemus har ei svart stripe over ryggen og svært lang hale.

Bjørkemusfamilien er en familie i ordenen gnagere. Den omfatter 14 arter i én slekt, derav én art i Norge, bjørkemus. Dette er små mus med svært lang hale som klatrer rundt i lavere vegetasjon. Mange har ei svart stripe langs ryggen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Sminthidae

Slektskap

Familien ble inntil nylig plassert i samme familie som jerboaer og hoppemus (familien Dipodidae), men nyere molekylær-genetiske studier har opphøyd alle de tre tidligere underfamilier til familiestatus. Dermed har bjørkemusene fått sin egen familie. Det er ventet at flere nye arter vil bli funnet.

Beskrivelse

Bjørkemusene er små gnagere med myk, brun pels. Mange har ei eller flere karakteristiske svarte striper over ryggen. Hodet er ganske stort, det utgjør en fjerdedel til en tredjedel av kroppslengden. Øyne og ører er middels store og snuten temmelig spiss. Bakbeina er lengre enn frambeina, spesielt den ytterste delen fra hælen er temmelig lang. De har fire tær på frambeina, derav en kortere, motstående «gripetommel». På bakbeina er det fem tær, der den femte er mer fleksibel og motstående de andre.

Halen er lang og tynn, 125–180 prosent av kroppslengden, og tynt behåret. Halen kan snurres rundt greiner og bidra til å forankre musa, men den er ikke en fullstendig gripehale som kan bære dyrets vekt. Artene varierer i vekt fra 3,5 til 19 gram. Vekta varierer sesongmessig siden de går i dvale, før dvalen lagres fett på kroppen. Det er liten forskjell i størrelse mellom kjønnene.

Levevis

Dette er nattaktive dyr som er spesielt aktive morgen og kveld. De er nær altetende og spiser både frø, bær, blader og insekter. Føden varierer sesongmessig avhengig av hva som er tilgjengelig. Bjørkemusene er flinke klatrere som både beveger seg oppe i vegetasjonen og nede på bakken. Reiret bygger de gjerne i et trehull, men også hull under bakken brukes.

Bjørkemusene går i dvale om vinteren. Hos arten med lengst dvale kan den vare i hele 9,5 måneder. Da mister dyret omtrent halve kroppsvekta. Også ved ugunstig vær om sommeren kan de gå i delvis og kortvarig dvale. Når bjørkemusene er i dvale ruller de seg sammen som en ball, med halen rundt kroppen. Bjørkemusene er spesielle fordi de kan våkne opp fra dvalen svært raskt, de kan gå fra dvale til full aktivitet i løpet av 20–40 minutter.

Kullstørrelsen er vanligvis mellom 4 og 6, opptil 11 unger hos vår bjørkemus. Hunnen føder ett kull per år. Drektighetstiden er 20–30 dager, og ungene fødes nakne med lukka øyne og ører. Dieperioden kan vare en drøy måned, da begynner ungene å klatre omkring og finne sin egen mat. Lite er kjent om deres sosiale organisering, med de fleste antas å leve alene. Bjørkemus kan ha ganske store leveområder og ser ut til stort sett å finnes i lave tettheter. Territoriet til hannen kan overlappe med flere hunner.

Utbredelse og status

Familiens opprinnelse leder tilbake til da jordplata som India ligger på kolliderte med Asia, med Himalaya som resultat. Dette førte til store endringer både i klima og habitater, noe som førte til utviklingen av mange arter. Siden har flere arter spredd seg både til Europa og Nord-Amerika og tilbake igjen.

Bjørkemusene er utbredt fra det sentrale Europa og østover i Sibir, fra Norge til Kina. De lever på grassletter og stepper, i halvørken og boreale skoger. To arter er klassifisert som sterkt truet (EN) og én som sårbar (VU). En fjerde art er klassifisert som nær truet (NT). Ødeleggelse av habitater, som steppe, er den viktigste negative faktoren. Bjørkemusene lever stort sett ubemerka og gjør knapt skade på avlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bjørkemusfamilien
Sminthidae
GBIF-ID
10477339

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg