baugbølge

For eksempel er tankskip bygget brede, dype, har butte bauger og en høy blokkoeffisient. De er bygget slik på grunn av den tunge, flytende lasten, og maskinen er laget for å gi skipet opp til rundt 17 knops fart. En sterkere maskin og høyere fart er mulig, men energitapet i blant annet baugbølgen gjør at dette ikke lønner seg.

Containerskip kan være like store eller større enn tankskip, men kan gå fortere på grunn av lastens vekt, volum, og behovet for å levere varer hurtig til markedet. Derfor bygges de med en slankere baug, lavere blokkoeffisient og mindre dypgang, slik at de kan holde opp mot 25 knop. Hvis en observerer et tankskip og et containerskip i samme fart, vil en derfor se at baugbølgen til tankskipet er større enn containerskipets.

Ut fra hvordan skipet skal brukes, og den tenkte marsjfarten til skipet, bygges derfor skip slik at de lager den minst mulige baugbølgen ut fra skipets form. En viktig komponent for å kunne bryte og begrense denne bølgen er å bygge skipet med en bulb-baug.

Baugbølgen er vann som skyves og løftes for å gi plass til fartøyet. I området rundt baugen oppstår det derfor et overtrykk som gjør at baugen støter seg bort fra for eksempel et kaianlegg, eller støter bort et annet skip. Dette er en del av fartøyets bankeffekt og interferens, og kan være både en fordel og en ulempe for et skip i fart.

Kjølvannet, ofte beskrevet med det engelske wake, er et resultat av baugbølgen. Hvis denne er kraftig og høy, vil med andre ord skipet etterlate seg kraftig hekksjø. Slik sjø kan skade bryggeanlegg, andre båter og landkonstruksjoner. For spesielt store fartøy er det derfor viktig å avpasse farten når det for eksempel går inn en fjord. En rekke fritidsbåter som er bygget for planing skaper større baugbølge i 5-7 knop enn i 20 knops planing. Dette kommer av skrogets form som er bygget for planing i stedet for deplasement.

• baug
• bankeffekt
• kjølvann
• bulb-baug
• bølgemotstand