hovedmaskin

Hovedmaskin er maskinen som produserer kraft til framdriften i et skip.

Hovedmaskinen er stort sett den sterkeste maskinen om bord. Den kan bestå av kun én motor, eller flere motorer som jobber sammen om framdriften. Hvis et skip har to propeller, på hver sin propellaksling, står det gjerne to motorer i maskinrommet, som driver hver av disse to akslingene. Disse omtales fortsatt som skipets hovedmaskin eller bare maskinen.

Tidligere var hovedmaskinen en dampmaskin, med en eller flere hovedkjeler som lagde damp. På 1900-tallet ble dampkraften byttet ut med forbrenningsmotoren, som var store, dieseldrevne motorer. Disse dreier propellakslingen på samme måte som dampmaskinene gjorde, og er i dag blant de vanligste framdriftssystemene om bord i et skip.

Fra siste halvdel av 1900-tallet har den diesel-elektriske hovedmaskinen også blitt vanlig i mange skip. Denne hovedmaskinen fungerer som et lite kraftverk om bord, og produserer store mengder elektrisitet. Elektriske motorer driver propellene, som gir stor fleksibilitet og derav manøvrerbarhet, som for eksempel med asimut-propeller. Det diesel-elektriske systemet driver ikke propellene direkte, slik som andre skip med aksling rett fra motorens svinghjul til propellen, men omtales fortsatt som hovedmaskinen, selv om det i praksis er en generator. Dette systemet kan også brukes i skip med hydrogen- eller atomdrift, eller som en kombinasjon av direkte kraftoverføring til propeller, og som kraftverk.

I tillegg til hovedmaskinen har et skip hjelpemaskiner. Dette er ofte generatorer som skal produsere strøm. Dampskip har egne, mindre, dampkjeler som gir skipet energi når hovedmaskinen ikke går, ofte omtalt som donkeykjel.