Dss. tyngde, dvs. den kraft et legeme øver mot underlaget når det holdes i ro. Tyngden av et legeme er proporsjonal med massen. Massen er konstant (så lenge legemet ikke flyttes på), mens tyngden er avhengig av gravitasjonen på det stedet legemet befinner seg. I dagligtale brukes vekt oftest i betydningen masse, og vekten angis i masseenheter som kilogram og tonn. Tyngden er derimot en kraft, som angis i newton (tidligere i kilogramkraft eller kilopond, som er tyngden av et legeme med masse på et kilogram). For å unngå tvil om det er masse eller tyngde som menes, unngår man i fysikken å bruke betegnelsen vekt.
Kommentarer
12. desember 2013 skrev Kristin Måleng
Hei
Vekt/masse. Jeg ser at det i så og si alle bøker og blader blir ordet vekt og veie brukt. Eks: Han veide 50 kg. Er det helt feil? Som lærer på barneskolen er det utfordrende å være korrekt. Hva bør jeg bruke? Han veier 50 kg eller Han har en masse på 50 kg?
12. desember 2013 skrev Øyvind Grøn
Hei Kristin!
Det er flott at du stopper opp her. Korrekt og presis bruk av ordene er viktig for god kommunikasjon og minsker sjansen til å bli misforstått.
Det korrekte er å si at han har en masse på 50 kg.
Vekt brukes om masse ganger tyngdens akselerasjon. Vekt er en kraft slik ordet brukes i fysikken.
Men her møter vi den vanskeligheten at noen ord brukes forskjellig i dagliglivet og i fysikken. På badevekten står det hvor mange kg vi veier. Det er slik vi snakker i dagliglivet.
Ute i verdensrommet der vi er vektløse, vil han fortsatt ha en masse på 50 kg - men altså ingen vekt.
Vennlig hilsen
Øyvind
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.