Kuba, en samling bantutalende folkegrupper i Kongo (Zaïre), mellom elvene Sankuru, Kasai og Lulua; teller i alt nærmere 200 000 mennesker (2005). Fra 1600-tallet var de samlet i ett kongedømme under den dominerende stammen bambala (bushongo). Kongedømmet hadde et velutviklet statsapparat. Kongen ble ansett som guddommelig, og han regjerte ved hjelp av en rekke ministere og embetsmenn.

Kuba er hovedsakelig jordbrukere, og dyrker bl.a. mais og jordnøtter. De lever for det meste i landsbyer der husene ligger på hver side av én lang gate eller ordnet i krets omkring en stor, åpen plass. Den sosiale organisasjonen er preget av matrilineære klaner. De er kjent for sitt kunsthåndverk, særlig treskjærer- og vevearbeider. Førstnevnte omfatter alle slags kar og beholdere, minnestatuetter over forfedrene, dansemasker osv., mens vevearbeidene først og fremst består i matter fremstilt av bastfibrer fra raffiapalmen. Mattene veves av menn, og kvinnene lager geometrisk intrikate applikasjoner på vevnadene. Også basttøy fremstilles; før koloniseringen ble dette brukt til klær. Smiarbeider i jern og kobber viser stor formrikdom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.