variasjon - biologi

Variasjon, betegner at medlemmer av en og samme art avviker innbyrdes og fra artens type, det karakteristiske for arten i dens gjennomsnittlige verdier (middelverdier). Dette kan gjelde både kvalitative egenskaper (f.eks. variasjoner i farge) eller kvantitative egenskaper (f.eks. variasjon i kroppsstørrelse).

Faktaboks

Uttale

variasjˈon

Etymologi

til varia-

Også kjent som
avvikelighet, variabilitet

Alle arter og populasjoner fremviser variabilitet, og som regel har den to årsaker: miljømessig og genetisk variasjon.

Miljømessig variasjon

Miljømessig variasjon ser man f.eks. om man sår frøet fra en selvbestøvende plante av ublandet herkomst. Etterkommerne vil da alltid bli noe forskjellige innbyrdes, til tross for at de genetisk sett er identiske. Dette skyldes små forskjeller i livsbetingelsene, som ernæring, lysforhold osv., hvorved utfoldelsen av de nedarvede anleggene på forskjellig måte modifiseres. Denne formen av variabilitet forekommer hos alle organismer og utmerker seg ved at den, i hvert fall i de aller fleste tilfeller og under vanlige forhold, ikke viser arvelige ettervirkninger; den kalles derfor individuell variabilitet (også kalt svingende, fluktuerende eller inkonstant variabilitet); avvikelsene er typisk jevnt fordelt om middelverdiene (normalfordelte). Man taler også om fysiologisk variabilitet, som ytrer seg særlig sterkt når en art lever på forskjellige steder (regional eller geografisk variabilitet) eller under meget forskjellige forhold.

Genetisk variasjon

Genetisk variasjon, forskjeller i de arvelige anleggene, nedarves til avkommet (arvelig el. konstant variabilitet) og danner derfor grunnlaget for evolusjon ved naturlig utvalg. Dette danner også grunnlaget for oppdelinger av tallrike arter i underavdelinger (raser, varieteter, sorter, under- og småarter, linjer osv.). Når variasjonen er kvalitativ får man mendelsk spaltning ved krysning. Man har også sett at det til visse tider innenfor rene raser kan opptre individer med helt nye egenskaper, som ved rendyrkning nedarves konstant til avkommet; dette fenomenet betegnes som springende eller diskontinuerlig arvelighet, nå helst mutasjon.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg