Om en en binding i en kjemisk forbindelse spaltes i to kalles de to delene radikaler. Kan de to delene eksistere hver for seg kalles de frie radikaler.

A:B → A– + B–

Et fritt radikal inneholder altså ett eller flere frie elektroner. Det er derfor paramagnetisk og meget reaktivt. Frie radikaler kan studeres ved å bruke elektronspinnresonans.

Spalting til et fritt radikal kan skje på forskjellige måter. De vanligste metodene er ved bestråling med ultrafiolett lys, ved kraftig oppvarming eller ved en kjemisk reaksjon. I mange kjemiske reaksjoner opptrer frie radikaler som mellomprodukter.

Flere nitrogenoksider har et odde antall elektroner og er frie radikaler.

Frie radikaler er meget reaktive. Deres levetid er derfor kort, noen ganger ned til mikrosekunder. De kan reagere med normale molekyler, slik at det dannes nye frie radikaler. På denne måten kan en kjedereaksjon settes i gang (fri radikal polymerisasjon).

Når frie radikaler reagerer med hverandre, dannes et normalt molekyl. Slik avsluttes en kjedereaksjon.

Frie radikaler dannes naturlig i kroppen. I kroppen dannes også antioksidanter som har til oppgave å kontrollere mengden av dem. Om man tilfører antioksidanter til kroppen kan balansen mellom mengden av frie radikaler og de naturlige antioksidantene endres på en uheldig måte.

På 1800-tallet var et radikal en hvilken som helst gruppe atomer som en metylgruppe eller en karboksylgruppe. I dag kalles en slik gruppe en funksjonell gruppe eller substituent når den er bundet i et molekyl.

Et fritt radikal er navnet som en gruppe atomer som kan fremstilles og studeres alene og som inneholder ett eller flere uparete elektroner. Det første, relativt stabile, frie radikal, trifenylmetyl, (C6H5)3C, ble oppdaget i 1900 av Moses Gomberg (1866–1947). Det åpnet et nytt forskningsområde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.