presiserende tolkning

En lovtekst kan være uklar fordi:

• ord eller vendinger er uskarpe, vage eller runde — såkalt semantisk uklarhet
• lovteksten er tvetydig — det kalles syntaktisk uklarhet
• setningsbygningen, tegnsettingen eller grammatikken er uklar, for korthets skyld kalt grammatikalsk uklarhet

Et eksempel på semantisk uklarhet er hva som må til for å øve 'vold' mot en politimann etter straffeloven § 155. Er å spytte på politimannen under arrestasjonen det? Ja, svarte Høyesterett i en dom fra 1999, Retstidende 1999 s. 240.

Et historisk og kjent eksempel på syntaktisk uklarhet var om ordet 'tømmer' i sammenstillingen 'tømmer og sadler' i en dansk-norsk forordning fra 1800-tallet viste til treverk eller til bisler da dette ordet sto på listen over varer som var forbudt å eksportere. Ettersom det var en sjøkrig og ikke en landkrig, og den britiske krigsflåten trengte treverk og ikke bisler, mente overadmiralitetsretten at sterke formålsgrunner talte for å tolke 'tømmer' som treverk.

Som eksempel på grammatikalsk uklarhet kan vi ta et like klassisk og kjent eksempel, nemlig bestemmelsen i Christian 5s Norske Lov av 1688 om eiers erstatningsansvar for skade voldt av «Hors, eller Nød, eller noe andet Fæ, eller Hund, som går løs». Samme bestemmelse fantes i Christian 5s Danske Lov av 1683. «Som går løs» kan tolkes på to måter. Det ene alternativet er at man foretar en presiserende tolkning der bisetningen «som går løs» tolkes som en presisering av hele den foregående delen av setningen, slik at bestemmelsen dreier seg om både «hors» (= hest, merr) som går løs, naut som går løs, annet fe som går løs og hund som går løs. Det andre alternativet er at «som går løs» tolkes som en presisering bare av ordet «hund», slik at bestemmelsen da dreier seg om hors, naut og annet fe i sin alminnelighet, men om hunder bare hvis de går løse. Domstolene i Norge og Danmark har foretatt hver sin presiserende tolkning av uttrykket. I Danmark valgte man det førstnevnte alternativet, mens man i Norge valgte det andre alternativet. Dette framgår blant annet av en norsk høyesterettsdom av 1. september 1954, Rt. 1954 s. 710.

Som alle andre lovtolkingsteknikker kan begrepet presiserende tolking brukes både om tolkingsargumentasjon og om tolkingsutfall.

• Brukt om tolkingsargumentasjon, er presiserende tolking argument for å rydde av veien uklarhet som lovteksten skaper
• Brukt som tolkingsutfall, betyr presiserende tolking at lovbestemmelsen får mer nøyaktig innhold enn det som følger av lovteksten alene

Det er først og fremst ordlyden selv som avgjør om den skal tolkes på den ene eller andre måten. For selv om flere forståelser måtte være mulig, er sjelden alle forståelser like naturlige i sammenhengen hvor tolkingstvilen oppstår. Kommer man ikke videre med å lese teksten godt, nytter det ikke å gjøre det gang på gang. Da må de andre rettskildene, eller rettskildefaktorene, som mange sier, bestemme om lovteksten skal presiseres på den ene eller andre måten.

Enkelte bruker begrepet presiserende tolking både om å gjøre meningsinnholdet presist, det vil si skarpere, og om å ta loven på ordet. Betraktningsmåten er ikke helt treffende, for å presisere lovteksten er noe annet og mindre enn å ta loven på ordet.

• Å presisere er første stadiet i tolkingsprosessen. Det dreier seg om å avklare tekstinnholdet
• Å ta loven på ordet — bokstavelig tolking — handler om det andre tolkingsstadiet, der lovtolkeren beslutter å tolke bokstavelig fremfor å fravike ordlyden ved å tolke lovteksten innskrenkende eller utvidende

• bokstavelig tolkning
• lov
• rettskilde
• jus

• Boe, Erik M.: Innføring i juss, 3. utgave, 2010
• Boe, Erik M.: Grunnleggende juridisk metode, 4. utg., 2020
• Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017