presiserende tolkning

Artikkelstart

Presiserende tolkning er å bestemme meningsinnholdet til en lovtekst som er uklar. Det gir lovteksten et mer presist virkeområde enn hva ordlyden tilsier.

Presiserende tolking anvendes av domstolene, av forvaltningsorganer og av alle andre som tolker lover hvor lovteksten ikke er tilstrekkelig presis til å avklare om et tilfelle faller innenfor eller utenfor lovtekstens område.

Grunner til uklarhet

En lovtekst kan være uklar:

  • Fordi ord eller vendinger er uskarpe, vage eller runde – såkalt semantisk uklarhet
  • Fordi lovteksten er tvetydig – det kalles syntaktisk uklarhet
  • Fordi setningsbygning, tegnsetting eller grammatikken er uklar, for korthets skyld kalt grammatikalsk uklarhet

Et eksempel på semantisk uklarhet er hva som må til for å øve 'vold' mot en politimann etter straffeloven § 155. Er å spytte på politimannen under arrestasjonen det? Ja, svarte Høyesterett i en dom fra 1999, Retsidende 1999 s. 240, i mer moderne henvisningsdrakt HR-1999-17-A.

Et historisk, men celebert, eksempel på syntaktisk uklarhet var om ordet 'tømmer' i sammenstillingen 'tømmer og sadler' i en dansk-norsk forordning fra 1800-tallet henspilte på treverk eller på bisler da dette ordet sto på listen over varer som var forbudt å eksportere. Resultatet finner du på side 200 i Erik Boes bok Innføring i juss, 2010.

Som eksempel på grammatikalsk uklarhet kan vi ta et like klassisk og celebert eksempel, nemlig bestemmelsen i Christian 5s Norske Lov av 1688 om eiers erstatningsansvar for skade voldt av «Hors, eller Nød, eller noe andet Fæ, eller Hund, som går løs». Samme bestemmelse fantes i Christian 5s Danske Lov av 1683. Her kan «som går løs» tolkes på to måter. Det ene alternativet er at man foretar en presiserende tolkning der bisetningen «som går løs» tolkes som en presisering av hele den foregående delen av setningen, slik at bestemmelsen dreier seg om både «hors» (= hest, merr) som går løs, naut som går løs, annet fe som går løs og hund som går løs. Det andre alternativet er at «som går løs» tolkes som en presisering bare av ordet «hund», slik at bestemmelsen da dreier seg om hors, naut og annet fe i sin alminnelighet, men om hunder bare hvis de går løse. Domstolene i Norge og Danmark har foretatt hver sin presiserende tolkning av uttrykket. I Danmark valgte man det førstnevnte alternativet, mens man i Norge valgte det andre alternativet. Dette framgår blant annet av en norsk høyesterettsdom av 1. september 1954 (Retstidende 1954 s. 710).

Lovtolkingsteknikker

Som alle andre lovtolkingsteknikker kan begrepet presiserende tolking nyttes både om tolkingsargumentasjon og om tolkingsutfall.

  • Brukt om tolkingsargumentasjon, er presiserende tolking argument for å rydde av veien uklarhet som lovteksten skaper
  • Brukt som tolkingsutfall, betyr presiserende tolking at lovbestemmelsen får mer nøyaktig innhold enn det som følger av lovteksten alene

Det er først og fremst ordlyden selv som avgjør om den skal tolkes på den ene eller annen måte. For selv om flere forståelser måtte være mulig, er sjelden alle forståelser like naturlige i sammenhengen hvor tolkingstvilen oppstår. Kommer man ikke videre med å lese teksten godt, nytter det ikke å gjøre det gang pågang. Da må de andre rettskildene, eller rettskildefaktorene, som mange sier, bestemme om lovteksten skal presiseres på det ene eller det annet sett.

Forskjellen på presiserende tolking og bokstavtolking

Enkelte bruker begrepet presiserende tolking både om å gjøre meningsinnholdet presist, det vil si skarpere, og om å ta loven på ordet. Betraktningsmåten er ikke helt treffende, for å presisere lovteksten er noe annet og mindre enn å ta loven på ordet.

  • Å presisere er første stadiet i tolkingsprosessen. Det dreier seg om å avklare tekstinnholdet
  • Å ta loven på ordet – bokstavelig tolking – handler om det andre tolkingsstadiet, der lovtolkeren beslutter å tolke bokstavelig fremfor å fravike ordlyden ved å tolke lovteksten innskrenkende eller utvidende

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Boe, Erik M.: Innføring i juss, 3. utgave, 2010
  • Boe, Erik M.: Grunnleggende juridisk metode, 4. utg., 2020
  • Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg