gjeldsbrev

Gjeldsbrev, vanligvis et skriftlig og i det ytre selvstendig løfte om å betale penger. Selv om forpliktelsen ikke er formet som et løfte, men som en erkjennelse av å skylde penger, taler man om et gjeldsbrev. Dersom dokumentet viser til begivenheter eller betingelser som ikke kan sees av papiret, foreligger ikke et gjeldsbrev; en forsikringspolise kalles således ikke et gjeldsbrev. Lov om gjeldsbrev av 17. feb. 1939, som er kommet i stand etter samarbeid mellom de nordiske land, oppstiller en sondring mellom omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldsbrev.

Omsetningsgjeldsbrev er a) ihendehavergjeldsbrev; b) ordregjeldsbrev (veksel, sjekk, vekselobligasjon m.m.); c) gjeldsbrev som gir pant i fast eiendom eller registrert skip eller luftfartøy med mindre det er føyd til «ikke til ordre» eller tilsvarende forbehold og d) gjeldsbrev som lyder på en bestemt person (navnegjeldsbrev) og som utvetydig sier at de skal være omsetningsgjeldsbrev. Ved enkle gjeldsbrev forstår loven navnegjeldsbrev som ikke omfattes av punkt c) og d) som er nevnt foran.

Omsetningsgjeldsbrev er etter loven negotiable, dvs. innsigelser slik som at gjelden er betalt o.l. kan ikke gjøres gjeldende overfor godtroende tredjemann, dersom de ikke fremgår av selve dokumentet. Godtroende erverver av et omsetningsgjeldsbrev er dessuten beskyttet, ikke bare mot skyldnerens innsigelser, men også mot tilbakesøkning (vindikasjon) fra rette fordringshaver, dersom gjeldsbrevet er kommet på avveie. Ved ihendehavergjeldsbrev er den som er i besittelse av dokumentet, legitimert til å råde over det både når det gjelder overdragelse til eie eller pant og når det gjelder forholdet til skyldneren. Ved andre omsetningsgjeldsbrev gjelder det samme når besitteren er den som etter teksten i gjeldsbrevet eller en sammenhengende rekke av skriftlige overdragelser til navngitt person eller in blanco fremtrer som rette innehaver av gjeldsbrevet eller som bemyndiget til å handle på rette innehavers vegne.

Av dette følger at når legitimasjonshaveren overdrar et omsetningsgjeldsbrev til eie eller pant og mottageren har fått dokumentet i hende, hindrer det ikke dennes rettserverv at overdrageren manglet rett til å råde over dokumentet, med mindre erververen visste om dette eller ikke var så aktsom som han etter forholdene burde være. Erververen er altså i slike tilfeller beskyttet mot tilbakesøkning fra rette fordringshavers side.

Dersom legitimasjonshaveren overdrar et omsetningsgjeldsbrev til eie eller pant og mottakeren får dokumentet i hende, kan en rekke av skyldnerens innsigelser, f.eks. at fordringen var betalt før overdragelsen eller at kravet var ugyldig på grunn av åger, ikke gjøres gjeldende overfor erververen. En innsigelse fra skyldnerens side går dog ikke tapt hvis erververen kjente den omstendighet som innsigelsen støttes på, eller burde ha mistanke om den. Selv om erververen er i god tro, kan utstederen gjøre gjeldende enkelte innsigelser; bl.a. at gjeldsbrevet er falskt eller forfalsket eller at det er ugyldig på grunn av umyndighet.

Betaler skyldneren sin gjeld etter et omsetningsgjeldsbrev til legitimasjonshaveren og er skyldneren under dette så aktsom som han bør være for å hindre at pengene kommer i urette hender, blir han fri selv om mottakeren ikke hadde rett til å ta imot betalingen. Skyldneren er bare forpliktet til å innfri et omsetningsgjeldsbrev dersom det leveres tilbake til ham. Dette er en nødvendig konsekvens av den regel at betalingsinnsigelsen fra skyldnerens side er avskåret overfor godtroende erverver av dokumentet. Alle omsetningsgjeldsbrev er således innløsningspapirer (eller presentasjonspapirer).

Innfries et omsetningsgjeldsbrev som ikke er et ihendehavergjeldsbrev, kan skyldneren også kreve å få kvittering på selve gjeldsbrevet. Betaler skyldneren avdrag, kan han som regel kreve at de blir avskrevet på gjeldsbrevet og dessuten kreve løs kvittering.

Omsetningsgjeldsbrev har i de senere år mistet mye av sin praktiske betydning. Ihendehavergjeldsbrev («obligasjoner») er erstattet av registreringer i Verdipapirsentralen. Ved forbrukerkreditt forbyr kredittkjøpsloven av 21. juni 1985 § 9 og finansavtaleloven av 25. juni 1999 § 55 bruk av omsetningsgjeldsbrev.

Etter loven er enkle gjeldsbrev ikke negotiable. Når noen overdrar et slikt gjeldsbrev, får ikke erververen bedre rett enn overdrageren dersom ikke noe annet følger av særlige rettsregler, f.eks. fordi gjeldsbrevet var utstedt på skrømt (avtaleloven av 31. mai 1918 § 34). Er et enkelt gjeldsbrev overdratt, blir skyldneren fri ved betalingen til den tidligere fordringshaver såfremt han ikke visste at den tidligere fordringshaver var uten rett til å ta imot betalingen, og han er så aktsom som han etter forholdene bør være. For at en overdragelse av et enkelt gjeldsbrev skal stå seg overfor overdragerens kreditorer, må skyldneren som regel ha fått underretning om overdragelsen fra mottakeren eller overdrageren.

Loven gir også en del fellesregler for alle gjeldsbrev, både de som er negotiable og de som ikke er det. Den som utsteder et gjeldsbrev, mister ikke derved sine innsigelser fra det rettsforhold som er grunnlag for gjeldsbrevet hvis ikke noe annet er avtalt. Er et gjeldsbrev utstedt av flere, er de solidarisk ansvarlige dersom det ikke foreligger annen avtale.

Når det ikke er sagt noe annet, skal et gjeldsbrev betales der fordringshaveren bor, eller på forretningsstedet hvis han driver forretning. Ihendehavergjeldsbrev skal dog betales i skyldnerens forretningslokale. Er det ikke bestemt noe om betalingstiden, har skyldneren rett til å betale så snart han vil, men han er forpliktet til å betale straks fordringshaveren krever det. Betaler ikke skyldneren i tide, skal han svare rente fra den dag gjelden skulle ha vært avgjort. Fordringshaveren beholder også sin rett til erstatning hvis han har lidt tap som renten ikke dekker.

Overdras et gjeldsbrev til eie eller pant og det ikke foreligger en gave, står overdrageren inne for at fordringen består hvis mottakeren ikke visste eller burde vite at fordringen ikke eksisterte. Derimot svarer han bare for at skyldneren er vederheftig når han har påtatt seg det.

Etter § 7-2 (a) i lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 1992 kan et gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum, etter forfallsdag i visse tilfeller inndrives uten søksmål og dom; vilkåret er bl.a. at det foreligger vedtak for at gjelden skal kunne inndrives uten søksmål. Et gjeldsbrev som er innløsningspapir (først og fremst omsetningsgjeldsbrev) kan mortifiseres hvis det kommer bort, jfr. lov av 18. des. 1959, se mortifikasjon.

Gjeldsbrevlovens fellesregler og regler for enkle gjeldsbrev har i vid utstrekning vært anvendt analogisk på pengekrav som ikke er knyttet til gjeldsbrev. Loven har imidlertid tapt noe av sin betydning etter vedtaket av finansavtaleloven.

Se også gjeld.

• Gjeldsbrevloven (Lovdata)
• Mortifikasjonsloven (Lovdata)
• Tvangsfullbyrdelsesloven (Lovdata)

• Anbefalt litteratur