Et gjeldsbrev er vanligvis et skriftlig og i det ytre selvstendig løfte om å betale penger. Selv om forpliktelsen ikke er formet som et løfte, men som en erkjennelse av å skylde penger, taler man om et gjeldsbrev.
Et gjeldsbrev gir med andre ord uttrykk for det man i dagligtalen kaller for gjeld eller en gjeldsforpliktelse.
For at noe skal anses som et gjeldsbrev, må fire vilkår være oppfylt:
1. Det må være skriftlig. Det vil si at muntlige skylderkjennelser aldri kan være gjeldsbrev. Om elektroniske dokumenter kan tilfredsstille skriftlighetskravet, er foreløpig (pr. januar 2023) ikke endelig avklart. Verken Stortinget, Høyesterett eller Justisdepartementets lovavdeling har lagt dette til grunn (i motsetning til Högsta Domstolen i Sverige, se NJA 2017 s. 769).
2. Gjeldsforpliktelsen må være i det ytre selvstendig. Dette omtales også iblant som at forpliktelsen må være ubetinget. I dette ligger at det må la seg gjøre å lese ut av dokumentet i seg selv om gjeldsforpliktelsen består, og hva den går ut på. Dersom dokumentet viser til begivenheter eller betingelser som ikke kan sees av dokumentet, foreligger det derfor ikke et gjeldsbrev. En forsikringspolise er således ikke et gjeldsbrev ettersom det forutsetter at noe utenfor dokumentet (forsikringstilfellet) inntreffer for at det skal oppstå en gjeldsforpliktelse for forsikringsselskapet.
3. Forpliktelsen må gjelde penger. Dersom dokumentet går ut på en forpliktelse som omhandler annet enn penger, typisk varer eller tjenester, står man ikke overfor et gjeldsbrev. (En annen sak er at flere av gjeldsbrevlovens regler kan anvendes pr. analogi også i slike tilfeller.)
4. Dokumentet må inneholde debitors skylderkjennelse eller betalingsløfte. Dette vilkåret er årsaken til at en faktura aldri kan være et gjeldsbrev, selv om dokumentet gir uttrykk for en ubetinget pengeforpliktelse – fakturaen stammer fra kreditor, ikke debitor.
De fire vilkårene nevnt ovenfor utledes ikke av ordlyden i gjeldsbrevloven, men av forarbeidene til gjeldsbrevloven, rettspraksis og juridisk litteratur.
Vi skiller mellom to hovedtyper av gjeldsbrev:
Til tross for navnet, er ikke forskjellen mellom de to typene av gjeldsbrev at omsetningsgjeldsbrev kan omsettes (selges), mens enkle gjeldsbrev ikke kan omsettes. Forskjellen består snarere i at det for omsetningsgjeldsbrev er gitt regler i gjeldsbrevloven kapittel 2 som gjør dem enda enklere å omsette enn de enkle gjeldsbrevene.
Regler som regulerer gjeldsbrev er gitt i lov 17. februar 1939 om gjeldsbrev (gjeldsbrevlova).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.