juridisk tolking

Artikkelstart

I jussen brukes begrepet juridisk tolking om å fastlegge meningsinnholdet til en rettsakt. Meningsinnholdet fastlegges ut fra bestemte regler, som kalles juridiske tolkingsregler. Disse er snarere blitt til som følge av langvarig rettspraksis og forretningspraksis enn er kommet til gjennom lovverket.

Forholdet mellom å tolke regler og å tolke individuelle rettsutsagn

Klassifikasjonen juridisk tolking tjener som felles betegnelse for å bestemme meningsinnholdet til en generell rettsakt, det vil si en regel – enten rettsakten er en grunnlovsregel, en lovregel, en forskriftsregel eller lignende – eller det er en konkret, individuell rettsakt som må tolkes – som en avtale, altså en kontrakt, en ektepakt, et testament, et bestemt forvaltningsvedtak eller andre individuelle rettsutsagn.

Alle rettslige utsagn og disposisjoner må tolkes.

Lovtolking og avtaletolkning

De to viktigste tolkningsprosessene handler om å tolker lover og å tolke avtaler. Den første handler om bestemme meningsinnholdet til en regel, den andre om å fastslå hvilket innhold partene, som gjerne kalles kontrahentene, har blitt enige om i sin kontrakt.

Mye som en lovtolker og en avtaletolker må ta hensyn til under sine tolkingsoppgaver, er felles. Først og fremst spiller naturlig lesemåte stor betydning både for lovtolking og for avtaletolkning. Hva står i loven, og hva står i kontrakten etter vanlig språkforståelse?

Partenes forståelse av avtalen er like fullt viktigere enn hva vanlig språkforståelse går ut på. Kan det slås fast at begge avtalepartnerne var enige om en språkforståelse som avviker fra det vanlige, er det partenes språkforståelse som skal legges til grunn.

Noen tilsvarende felles forståelse har man ikke når det er lover som skal tolkes. I den prosessen danner lovgiverens hensikt, det vil si lovgiverintensjonen og lovgiverformålet, omtrent tilsvarende korreksjon til naturlig lesemåte som partsforståelsen utgjør ved avtaletolkning.

Tolking av andre individuelle rettsutsagn enn avtaler

Alle rettsutsagn har i prinsippet egne tolkingsregler. For eksempel skal et testament tolkes mer subjektivt enn lov og avtale; det er testators vilje som avgjør testamentsinnholdet. Sånn sett, er testamentstolking utpreget subjektiv, mens lovtolking er mer objektiv. Avtaletolkning er på sett og vis noe midt mellom.

Skal et konkret forvaltningsvedtak tolkes, for eksempel et forbud mot at en person eller en bedrift foretar en bestemt handling, eller skal tillatelsen til at nettopp vedkommende får foreta handlingen tolkes, altså et løyve, en dispensasjon eller lignende, henter tolkingsstilen litt fra flere kanter. I utgangspunktet er det myndighetenes meningsinnhold som bestemmer hva forvaltningsvedtaket går ut på. Men hvordan vedtaket blir oppfattet, og ikke minst hvordan det er egnet til å bli opplevd av folk flest, vil også spille en rolle.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg