antitetisk tolkning

Artikkelstart

Antitetisk tolking vil i rettslig forstand si å anvende en motsatt regel på forhold som er omvendt av lovens ordlyd. Bruken av antitese skyldes at man prøver å behandle forskjellig tilfeller som er omvendt av tilfellene i lovteksten, nettopp fordi disse tilfellene faller utenfor lovteksten.

Faktaboks

Etymologi
av gresk antithesis, ‘motsetning’
Også kjent som
motsetningstolkning

Eksempel: I hevdsloven av 9. desember nr. 1 § 2 slås det fast at den som i aktsom god tro feilaktig i 20 år har trodd at en gjenstand tilhører ham eller henne, og derfor har rådet over den som eier, vinner rett til gjenstanden, det vil si hevder eiendomsrett etter 20 år. Vi leser: Har bruken vart i færre enn 20 år, vinner brukeren ikke rett. Strengt tatt står faktisk ikke det i loven, det står bare at 20 år rekker, det vil si er i hvert fall nok. Selv om vi her leser ting inn i loven som faktisk ikke står der, er det naturlig å oppfatte hevdsregelen slik som vi gjør.

Et annet eksempel: Ifølge vergemålsloven av 26. mars 2010 § 8 er den som ikke er fylt 18 år, mindreårig. En antitetisk tolkning av bestemmelsen leder da til at personer som er fylt 18 år, ikke er mindreårige. Normalt er det rimelig å å oppfatte lovtekster på den måten, selv om slutningen egentlig ikke følger direkte av ordlyden i loven.

Antiteser trekkes av domstoler, av forvaltningsorganer og av alle andre som tolker lover hvor motsetningsslutninger er på sin plass.

Lovgivningsteknikker

Antitetisk tolking er én av mange lovtolkingsteknikker. Andre er:

Som de andre lovtolkingsteknikkene kan antitetisk tolking nyttes som beskrivelse både av tolkningsprosessen og om tolkingsutfallet.

  • Bruk som argument i tolkningsprosessen, handler antitese om å nytte forskjellen fra loven som argument for å løse omvendte tilfeller motsatt av lovens løsning
  • Brukt om tolkingsutfallet, vil antitetisk tolking si å løse tilfellet omvendt av lovens løsning nettopp fordi tilfellet skiller seg fra det lovbestemte tilfellet

Antitese og bokstavtolking

Antitese er på sett og viss en form for bokstavtolking fordi en ut fra lovens ordlyd kommer til at omvendte tilfeller må løses motsatt av hva loven gjør. Det er imidlertid en spesiell form for bokstavtolking.

  • Antitese handler om å trekke negative slutninger om det som er den rake motsetningen til lovens tilfeller, mens alminnelig bokstavtolking handler like mye om det som positivt står i lovteksten som om det som ikke står der
  • I tillegg bestemmer antiteser ikke bare at løsningen blir annerledes enn lovens, slik som ved bokstavtolking flest. Løsningen blir motsatt

Begrensninger

Ikke alle lovbestemmelser skal tolkes antitetisk. Enkelte ganger har lovgiveren nemlig ikke ment å bestemme annet og mer enn det som står med rene ord i lovteksten. I slike tilfeller kan vi snakke om 'i hvert fall'-regler: I hvert fall i de tilfellene som dekkes av lovteksten, skal rettsvirkningen bli den som loven foreskriver. Hvordan det ellers skal være, lar lovgiveren stå åpent. Da må en være varsom med å tolke lovteksten antitetisk.

Hvorvidt vi står overfor 'i hvert fall'-tilfeller eller overfor situasjoner hvor rettsvirkningen må bli motsatt for tilfeller som er motsatt av de lovregulerte, avhenger av hvor sikkert det er at lovgiveren har ment å regulere annet og mer enn det som følger rett frem av lovens bokstav.

Foruten hensynet til å trekke motsetningsslutninger bestemmer andre rettskildefaktorer hvorvidt lovtekster skal tolkes antitetisk eller ikke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Erik M. Boe: Innføring i juss, 3. utg., 2010
  • Erik M. Boe: Grunnleggende juridisk metode, 4. utg., 2020
  • Mæhle, Synne Sæther og Ragna Aarli: Fra lov til rett, 2017

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg