Manitu er en sterk, upersonlig kraft eller ånd. Forestillingen om manitu var kjent blant en rekke nordamerikanske urfolk, blant annet under betegnelsen wakonda hos siouxtalende folk og orenda hos irokeserne.
Faktaboks
- Uttale
- mˈanitu
- Etymologi
-
fra en østlig algonkin-dialekt
- Også kjent som
-
manitou
Denne overnaturlige makten ble oppfattet som en energikilde noen personer kunne få del i under spesielle omstendigheter. Den som hadde oppnådd tilgang på manitu, kunne øke sin suksess i bestemte foretagender, og det var nettopp en fremragende innsats, for eksempel et vellykket krigstokt, som var «beviset».
Selve ideen er beslektet med mana-forestillingen. Under påvirkning av de første kristne misjonærene ble manitu brukt som betegnelse på universets skapende og oppholdende kraft. Kitchii Manitu, Store Ånd, ble navnet på Gud. Det dreier seg likevel om ulike begreper.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.