manitu

Manitu, manito, manitou, sterk, upersonlig kraft eller ånd. Denne overnaturlige makten ble oppfattet som en energikilde noen personer kunne få del i under spesielle omstendigheter. Den som hadde oppnådd tilgang på manitu, kunne øke sin suksess i bestemte foretagender, og det var nettopp en fremragende innsats, f.eks. et vellykket krigstokt, som var «beviset».

Faktaboks

Uttale
mˈanitu
Etymologi
fra en østlig algonkin-dialekt

Manituforestillingen var kjent blant en rekke nordamerikanske indianere, bl.a. under betegnelsen wakonda hos siouxtalende folk og orenda hos irokeserne. Selve ideen er beslektet med mana-forestillingen. Under påvirkning av de første misjonærene ble manitu brukt som betegnelse på universets skapende og oppholdende kraft. Kitchii Manitu, Store Ånd, ble navnet på Gud. Det dreier seg likevel om ulike begreper.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg