Manitu, manito, manitou, sterk, upersonlig kraft eller ånd. Denne overnaturlige makten ble oppfattet som en energikilde noen personer kunne få del i under spesielle omstendigheter. Den som hadde oppnådd tilgang på manitu, kunne øke sin suksess i bestemte foretagender, og det var nettopp en fremragende innsats, f.eks. et vellykket krigstokt, som var «beviset».

Manituforestillingen var kjent blant en rekke nordamerikanske indianere, bl.a. under betegnelsen wakonda hos siouxtalende folk og orenda hos irokeserne. Selve ideen er beslektet med mana-forestillingen. Under påvirkning av de første misjonærene ble manitu brukt som betegnelse på universets skapende og oppholdende kraft. Kitchii Manitu, Store Ånd, ble navnet på Gud. Det dreier seg likevel om ulike begreper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.