manitu

Manitu er en sterk, upersonlig kraft eller ånd. Forestillingen om manitu var kjent blant en rekke nordamerikanske urfolk, blant annet under betegnelsen wakonda hos siouxtalende folk og orenda hos irokeserne.

Faktaboks

uttale:
mˈanitu
etymologi:

fra en østlig algonkin-dialekt

også kjent som:

manitou

Denne overnaturlige makten ble oppfattet som en energikilde noen personer kunne få del i under spesielle omstendigheter. Den som hadde oppnådd tilgang på manitu, kunne øke sin suksess i bestemte foretagender, og det var nettopp en fremragende innsats, for eksempel et vellykket krigstokt, som var «beviset».

Selve ideen er beslektet med mana-forestillingen. Under påvirkning av de første kristne misjonærene ble manitu brukt som betegnelse på universets skapende og oppholdende kraft. Kitchii Manitu, Store Ånd, ble navnet på Gud. Det dreier seg likevel om ulike begreper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg