aksishjorter

Akishjorter varierer i størrelse avhengig av art, med skulderhøyder fra 60 til 95 cm og en vekt på om lag 25–90 kg. Aksishjort er størst. De andre artene er mindre, og svinehjort er aller minst. Hos alle arter i slekten er hanndyrene betydelig større enn hunndyrene. Bare hanndyr har gevir, som regel med seks tagger hos voksne individer.

Aksishjort er den mest karakteristiske av akishjortene. Pelsen er rødbrun på rygg og sider, ispedd lyse flekker som til dels er ordnet i langsgående rader. Buk og innside av lår er lysere, og den hvite undersiden av halen kan «flagges» som et faresignal til artsfrender. Fra nakke til halerot går det et mørkt band, og i øvre del av halsens fremside har særlig voksne dyr et markert lyst parti. Aksishjorter beholder den hvitflekkete pelsen hele året.

De andre artene av aksishjorter deler mange likhetstrekk, både i størrelse, kroppsbygning og pelsfarger. Pelsen er jevnt brun eller rødbrun over det meste, kanskje noe lysere på undersiden og innsiden av beina. Hos svinehjort er haletippen gulhvit, og mange har et mørkt band langs ryggen. Særlig i sommerpelsen er et par langsgående rader med lyse flekker synlig hos noen individer hos svinehjort, men mangler hos baweanhjort og filippinsk svinehjort. Relativt store, avrundede ører er også karakteristisk. Kalvene til filippinsk svinehjort og baweanhjort har mer eller mindre tydelige flekker i pelsen ved fødsel, dette til forskjell fra svinehjort.

Baweanhjort og filippinsk svinehjort har svært begrenset utbredelse, de lever primært på øyer i henholdsvis Indonesia og på Filippinene. Begge arter er fåtallige i sine områder. Aksishjort er den mest tallrike arten med kjerneområde i Nepal, India og på Ceylon, både i lavlandet og i høyereliggende områder. Den tilpasser seg lett nye leveområder og har blitt utsatt i dyreparker og reservater over store deler av verden. Svinehjorten er hovedsakelig utbredt i India, Myanmar, Thailand og Vietnam. Den er innført til Sri Lanka og en rekke andre steder både i Asia og Australia.

Axishjorter er knyttet til tropiske og subtropiske skogområder, gjerne med undervegetasjon som gir godt skjul. Beiteaktiviteten er i hovedsak i skumring og grålysning, og de kan da også utnytte åpnere områder som grassletter og dyrket mark. Kostholdet består av et bredt spekter av gras, urter, frukt og løvverk.

Spesielt i åpne landskap opptrer aksishjort gjerne i større grupper (50–100 individer) enn de andre artene. De er mer solitære eller opptrer oftest i par og små familiegrupper. Aksishjort i grupper opptrer gjerne sammen med langurer (en type bladaper) når de beiter. De to artenes sanser; apenes gode syn og hjortenes hørsel og luktesans, samt gjensidig alarmsignal, gjør det lettere å oppdage og unngå mulige fiender. Aksishjort er et av tigerens viktigste byttedyr.

I likhet med andre dyr som lever i tropiske og subtropiske områder, er perioden for viktige livsytringer som reproduksjon mindre synkron sammenlignet med arter på høyere breddegrader, og kalving kan forkomme store deler av året. Etter en drektighetsperiode på om lag 220–230 dager fødes én til tre kalver.

• hjortedyr