Drømming, også kalt drømmetid eller drømmingen, er et sentralt begrep i australske urbefolkningers kosmologi. Til tross for navnet, som bygger på en feilslått oversettelse fra 1800-tallet, har drømming verken med drømmer eller en tidsepoke å gjøre. Drømming innebærer i stedet et mytologisk univers som overleveres muntlig og som bevares gjennom fortellinger og andre kunstneriske uttrykk.

Faktaboks

Etymologi
engelsk dreaming, dream-time
Også kjent som
drømmetid

Drømmingen har en begynnelse, men ingen slutt, og er derfor ikke tidsbestemt. Forgjengerskapningene som befolket drømmingens begynnelse var verken mennesker eller dyr, selv om de ofte har menneskelige karaktertrekk. Disse forgjengerne vandret over landskapet mens de skapte de menneskene, språkene og kulturene som lever i dagens Australia. På samme måte som vanlige dødelige legger igjen arkeologiske spor i landskapet gjorde også drømmingens forgjengere det, noe som forklares gjennom stedsbestemte myter.

Muntlig overlevering

For de skriftløse samfunnene i Australia har drømming fungert litt som et bibliotek gjør i skriftkyndige samfunn ved at den inneholder enorme mengder kunnskap og historier som bare er tilgjengelig for de som kan lese. Drømming-bøkene inneholder praktisk informasjon om hvor man kan finne vann og mat, gjenfortellinger om spektakulære og viktige hendelser (som vulkanutbrudd eller kystdrukning) og mytiske fortellinger med et moralsk budskap. Derfor har drømming vært avgjørende for å reprodusere vital kunnskap over mange hundre generasjoner blant australske urbefolkninger. Denne formen for kulturell konservativisme har vært ekstremt viktig for å sikre overlevelse i et fiendtlig og utfordrende landskap.

Fortellere

Selv om alle kan høre på og ta lærdom fra drømming, er det bare noen utvalgte som kan fortelle historiene. Opp igjennom historien har det sannsynligvis vært formelle strukturer på plass for å undervise yngre mennesker i drømming så de en dag kunne ta over som historiefortellere. Australske urbefolkninger har også hatt noen mekanismer som har sikret at drømmingen blir reprodusert så nøyaktig som mulig, ettersom unøyaktighet ofte kunne ha dødelige konsekvenser.

Drømming har derfor vært tett knyttet til slektskapsrelasjoner på en måte som sannsynliggjorde at medlemmer av lokaliserte drømminger skulle gifte seg med medlemmer av andre lokaliserte drømminger. Dette er viktig fordi det muliggjør en form for kvalitetskontroll på tvers av patrilineære (farsbestemte) ættelinjer og generasjoner. En bestemt mann og hans søsters sønn vil kunne kryssjekke sine historier med hverandre for å verifisere hverandres versjoner og justere sine egne om nødvendig. På den måten har man sikret seg at drømminger reproduseres så nøyaktig som mulig gjennom generasjoner på en måter som har vist seg uhyre effektiv.

Vitenskapelig etterprøving

I nyere tid har vitenskaper som geologi, arkeologi og zoologi verifisert innholdet i en lang rekke drømminger, noe som både vitner om den enorme kunnskapen aboriginer har hatt om landskapet og naturen rundt seg og deres evne til å reprodusere historier i flere tusen år. Over tjue ulike grupper med tilhørighet rundt hele den australske kysten har kulturelle minner om en tid da kystlinjen gikk flere hundre meter lenger ut, og der vannstanden var flere titalls meter lavere, enn i dag. Mange av disse inneholder detaljer om hvordan det som i dag er øyer før kunne nås med tørre føtter. Geologer har sannsynliggjort disse historiene, noe som betyr at de har overlevd i det kulturelle minnet i 7 000–12 000 år. Andre historier inkluderer beskrivelser av vulkanutbrudd, meteorittnedslag, utdødde dyrearter og jordskjelv, alle med en rekkevidde på 3 000 til 12 000 år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg