Faktaboks

Zakhar Prilepin

Jevgenij Nikolajevitsj Prilepin

Født
7. juli 1975
Zakhar Prilepin
Zakhar Prilepin i Nizjnij Novgorod i februar 2012.

Zakhar Prilepin er en russisk forfatter som markerte seg som en av Russlands mest populære og prisbelønte skjønnlitterære forfattere på 2000-tallet. Prilepin tjenestegjorde som soldat under krigen i Tsjetsjenia, er politisk engasjert og var tidligere redaktør for den maktkritiske avisen Novaja gazeta i Russlands femte største by Nizjnij Novgorod. Han er sterkt nasjonalistisk orientert. Siden Russlands annektering av Krym i 2014 har han vært en støttespiller for Putin-regimet, og i 2017–2018 deltok han på russisk side i krigen i Donbas. Prilepin er under etterforskning for krigsforbrytelser og står siden desember 2022 på EUs sanksjonsliste.

Bakgrunn og utgivelser

Prilepin kommer opprinnelig fra Rjazan-regionen 250 kilometer sørøst for Moskva, men bor i Nizjnij Novgorod. På 1990-tallet var han blant de mange unge russerne som kjempet i de to Tsjetsjenia-krigene. Debutromanen Patologier (Patologii) fra 2004, og flere av novellene hans, er basert på erfaringene herfra. Debuten ble fulgt opp av romanen Sankja i 2006 og novellesamlingene Synd (Grekh) i 2007 og Støvler fulle av varm vodka (Botinki, polnyje gorjatsjej vodki) i 2008. Romanene Den svarte apekatten (Tsjornaja obezjana) og Klosteret (Obitel) kom i henholdsvis 2011 og 2014.

Prilepin var 2017–2018 stedfortredende leder for en krigsbataljon i Donetsk og rådgiver for den selvutnevnte Donbas-republikkens første overhode Aleksandr Zakhartsjenko. I 2019 ga Prilepin ut en roman basert på sine erfaringer i Ukraina, Noen havner ikke i helvete (Nekotoryje ne popadut v ad). Prilepin har også skrevet en essaysamling og redigert to samlinger av andre forfatteres noveller om temaene krig og revolusjon.

For Synd fikk Prilepin i 2011 den litterære utmerkelsen «Nasjonal bestselger» for tiårets beste russiske bok, mens Klosteret i 2014 ble tildelt den høythengende Den store boken-prisen.

Tematikk

Prilepin er sterkt politisk engasjert. Som redaktør for Nizjnij Novgorod-utgaven av avisen Novaja gazeta markerte han seg lenge som en uredd og tydelig kritiker av regjeringen i Kreml. Etter den russiske annekteringen av Krym og invasjonen i Øst-Ukraina i 2014 har Prilepin imidlertid fremstått som russisk nasjonalist, og han har blant annet gått i bresjen for å samle inn penger til befolkningen i russisk-kontrollerte deler av Øst-Ukraina. Prilepin har vært medlem av det nasjonalbolsjevikiske partiet, som kombinerer en radikal nasjonalisme med kommunisme. I romanen Sankja er hovedpersonen med samme navn med i dette partiets ungdomsorganisasjon. Desillusjonert over hva samfunnet kan by ham ellers, er han villig til å ofre alt i kamp mot både egne myndigheter og fremmede land som sverter russisk og sovjetisk historie.

Selv om krig og politisk kamp står sentralt også i noen av novellene, behandler Prilepin vel så ofte mer universelle temaer som menneskelige relasjoner og reaksjoner. Forfatteren veksler gjerne mellom et tilbakeskuende perspektiv på 1990-tallet og et nåtidsperspektiv på 2000-tallet, og bøkene hans gir slik bred innsikt i ungdoms- og tidlig voksenliv i Russland på 1990- og 2000-tallet. Firebarnsfaren Prilepin er heller ikke redd for å skrive om det nære og familiære.

Som inspirasjonskilder har Prilepin trukket frem både sølvalderlyrikere fra begynnelsen av 1900-tallet, klassikerne fra andre halvdel av 1800-tallet og samtidige kolleger som Mikhail Tarkovskij og Eduard Limonov. Kritikeren Pavel Basinskij har kalt Prilepin «en ny Gorkij».

Klosteret

Romanen Klosteret er Prilepins hovedverk. Boken skildrer GulagleirenSolovkiøyene, som ble grunnlagt i 1921 i et klosteranlegg fra 1400-tallet. Vi opplever leirlivet gjennom hovedpersonen Artjom Gorijanov. Leiren ellers er befolket med flest fiktive, men også noen halvfiktive personer. To av disse halvfiktive personene er leirsjefen Eikhmanis og leirfangen Mitja Sjtsjelkatsjev. Virkelighetens Eikhmanis var Fjodor Ivanovitsj Ejkhmans (1887–1938) som var leirsjef for Solovki fra 1923 til 1929. Leirfangen Mitja Sjtsjelkatsjev var inspirert av filologen og middelalderhistorikeren Dmitrij Likhatsjov (1906–1999), som satt i Solovkileiren fra 1928 til 1931.

Artjom er 27 år og leirfange. Han arbeider seg oppover i hierarkiet til han får selveste leirsjefens tillit, og innleder parallelt et stormfullt og farlig forhold til Galja, Ejkhmans elskerinne. Kjærlighetshistorien innrammes av leirlivet, som utvikler seg i takt med årtidenes og den skiftende politikkens svingninger. Artjom er dømt for fadermord. Kjennere av russisk litteratur vil straks tenke på Dostojevskij, og sammenlikningen er relevant både som parallell og kontrast. Mens Dostojevskij og hans karakterer graver i menneskesjelens dypeste avgrunner – sin egen og andres – er Artjom imidlertid en mer kjølig observatør. Samtidig er boken full av autentiske, naturalistiske beskrivelser: brutalitet, lidelse, død og fordervelse. Bokens særpreg ligger i dette spenningsrommet mellom Artjoms kulde, som grenser til likegyldighet, og de intense beskrivelsene av død og lidelse.

Oversettelser

På norsk utkom novellesamlingen Støvler fulle av varm vodka i 2012. Tekstene her er hentet fra både den russiske utgivelsen med samme tittel og fra novellesamlingen Synd. Romanen Klosteret kom ut på norsk i 2018.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg